Refleksjonsnotat

Så er dette studieåret snart omme, og enda et trinn på stigen er nesten nådd. Skjønt de siste meterne er ganske tunge, men ser fram til å få den høyre foten godt plassert på trinnet også. Kjenner at stressnivået er ganske høyt for tiden, oppgaver skal inn, forberedelser til skriftlig og muntlig eksamen skal i havn midt oppi konfirmasjonsforberedelser. Jeg har insett under studiene at jeg har måttet legge listen litt lavere på ting som ikke er skolerelatert, men det har tatt tid. Det er ikke lett å sitte å skrive og lese når alt rundt meg føles "bombet", og gjester inntar "bombereiret" om noen få dager, men jeg skal nok komme i havn.

Jeg har hatt et utrolig spennende og interessant skoleår på HSH dette året. Jeg har virkelig lært mye nytt i pedagogikkfaget. Det har vært veldig utviklende med tanke på å få kjennskap til de ulike læringsstiler, det har også gjort meg mere bevisst på hvordan jeg selv lærer og har lært. Jeg ser jo at jeg har vært mest vant med tradisjonell tavleundervisning, og følt at jeg har lært mest av det. Nå ser jeg viktigheten av å trigge de andre sansene også, vi har blitt gjennom studiet "kastet" ut i et undersøkelseslandskap, og jeg ser jo store fordeler med det. Det er også noe jeg fikk prøvd litt ut i siste praksisperiode. Alle har vi forskjellige måter å tilegne oss kunnskaper på, og da er det viktig med variert undervisning. Spesielt viktig synes jeg det har vært å få mer innsikt i Howard Gardner sin teori om den flersidige intelligensen. Jeg har tidligere bare sett den på overflaten når jeg har jobbet som assistent. Vi i praksisgruppa har fått fokusere mye på denne teorien, mye på grunn av at Skåredalen skole har stort fokus på denne teorien. Det har også vært interessant å ha fått prøvd den litt ut i praksisperiodene.

Det å få på plass et pedagogisk grunnsyn har vært en stor utfordring, og er det delvis enda. Det tar tid å sette seg inn i forskjellige teoriene, og ikke minst å få på plass hva du har tro på selv som skaper et godt læringsmiljø. Det er ulike pedagogiske grunnsyn og læringsstrategier, og alle har de nok sine fordeler og ulemper. Det er virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som danner grunnlaget. Jeg tror også at det pedagogiske grunnsynet vi får etablert i studietiden nok vil endre seg jo mer erfaringer vi gjør oss som lærere. Det har også vært interessant å få kjennskap til hvilke teorier og teoretikere det har vært størst fokus på opp gjennom årene i skolen.

En ting er å sette seg inn i de forskjellige læringsteoriene, men å se de i lys av å gjøre oss bevisste på elevenes tenkemåte og forståelsesprosess har for meg vært en lang vei å gå. Her er det nok de tre T`ene som har florert. Jeg har sett på Piaget og Vygotskij som store motpoler, inntil jeg jobbet med matematikk/ pedagogikkoppgaven. De er jo motpoler, men jeg så jo også at de kan ha noen likheter. Begge har de den tenkningen når det gjelder læreforutsetninger som går ut på at læringsaktivitetene må tilpasses den enkelte elev og elevgruppe, og at det er viktig at det er riktig avstand mellom nytt lærestoff og det elevene kan fra før. Gardner støtter jo også opp under dette, det er jo egentlig mange av de forskjellige teorirene og retningene som har mye felles.

Vi har også i pedagogikktimene lært om indre og ytre motivasjon, noe som har vært veldig bevisstgjørende. Det å se forskjellene på indre og ytre motivasjon og hva som forårsaker det, er spesielt viktig for en lærer, og det er også viktig for oss som studerer å ha kunnskaper om det for vår egen del gjennom studietiden. Det er også viktig i være bevisst på hvordan vi skaper motivasjon i forhold til egne barn, og ellers i andre sammenhenger hvor en har med barn å gjøre.

Det har også vært mye fokus på IKT i pedagogikktimene, det er nok et bevisst krav som er blitt gitt oss med tanke på datakunnskaper - og takk og pris for det! Hadde noen sagt til meg for et år siden hva jeg skal ha av denne typen kunnskap innen året er omme, hadde jeg nok ikke hatt særlig tiltro til de. Nettvettsregler og nettvett var jeg mye innom i løpet av fjoråret, men at jeg nå sitter her og kan si at jeg kan lage animasjon, jeg kan lage powerpointpresentasjon, jeg kan lage tegnefilm, jeg kan rett og slett mye på dataen som jeg ikke har klart før uten hjelp, men det har tatt tid! Jeg er ikke så lite kry over det, jeg slipper å spørre mine barn om hjelp, jeg kan pr i dag faktisk mange ting på dataen som de ikke kan! Jeg skal faktisk lage en sammensatt tekst av min yngste håpefulle og vise den på konfirmasjonsdagen.
Jeg ser helt klart behovet for datakunnskaper i dagens skole, og jeg synes det er synd at disse kunnskaper ofte har vært en mangelvare i skolen. Det er også synd at det ikke har vært fokusert nok på nettvett i skolen, selv om jeg synes at foreldre har en jobb å gjøre her. Men så lenge de ofte ikke har nok kunnskaper, så er jo skolen den forlengede armen.

Så var det bloggen da, her har jeg et ganske ambivalent forhold. Jeg har ikke syntes det har vært kjekt å blogge, og jeg har ikke vært flink til å blogge. Når jeg reflekterer over bloggingen, ser jeg at jeg ikke fra begynnelsen av så poenget med den. Jeg synes også det var veldig vanskelig å skrive om noe jeg ikke var helt trygg på som "alle" kunne lese. Jeg var også mest vant til å bruke penn og papir på refleksjoner, men jeg har jo sett nytten av bloggen underveis. Jeg ser at det er et godt verktøy for oss, og jeg ser at Birgit har hatt en kjempejobb her. En ting jeg ikke er komfortabel med, er at bloggen er på internett. Jeg synes ikke det har vært helt greit at navn, bilde, skole og refleksjoner i en læringsprosess ligger ute på nettet. Jeg skulle ønske at dette var noe som var internt gjennom skolen. Kanskje det har med alder å gjøre, jeg ser jo at de yngre er mer vant til å være på nett, de fleste er jo på facebook med sine tanker, frustrasjoner og bilder av seg selv og vennegjengen. Jeg får se hva jeg synes til neste år om den saken, jeg har jo enda flere år å lære på og venne meg til nye ting, jeg skal nok få det til.

Summa summarum, så har dette vært et veldig fint og lærerikt skoleår, så mye mer jeg kan nå enn for et år siden. Jeg ser også at vi har vært heldig som har fått de lærerne vi har, de er kunnskapsrike og de aller fleste er utrolig gode motivatorer. Jeg trives også veldig godt med mine medstudenter, det er en kjekk gjeng både i a og b klassen. Det blir travelt i noen uker til, så jeg ser fram til sommerferien, til å få gjøre ting det ellers ikke blir tid til. Men jeg er helt sikker på en ting, etter noen uker kommer jeg nok til savne skolen, lærere og medstudenter, jeg ser fram til å ta fatt på neste studieår. Takk for et flott studieår til både lærere og studenter

Jeg vil avslutte bloggingen min for i år med et sitat av den danske filosofen Søren Kirkegaard, som jeg har i en bok fra mitt aller første studieår, men tar jeg ikke helt feil, så dukket det vel opp i en pedagogikkforelesning dette året også. I hvert fall, så er det ord å reflektere over, og det er verd å ta med seg.

"At man, når man i sandhet skal lykkes

at føre et menneske hen til et bestemt sted,

først og fremst må passe på at finde ham der,

hvor han er og begynde der.

Dette er hemmeligheten i al hjælpekunst.

Enhver, der ikke kan det,

han er selv en inbildning, når han mener

at kunne hjælpe en anden.

For i sandhet at kunne hjælpe en anden

må jeg forstå mere end ham-

men dog først og fremst forstå det

han forstår.

Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mer-forståen

ham slet ikke. "

(Søren Kirkegaard)

Praksiserfaringer fra observasjonspraksis

Etter at vi hadde øvd oss på å observere og skrive logg i vrimlearealet ved HSH, skulle vi ut i observasjonspraksis i uke 38. Vi i praksisgruppa var veldig spente på å møte elever og lærere ved Skåredalen skole. Oppdraget i observasjonspraksisuka var å observere og skrive logg om hvordan barn er. Både hva barn forteller, liker og er opptatt av, hva de lager og hva de har på seg. Vi skulle også skrive noe om hvordan skolen er, og noe om lærerrollen.

Vi ble tatt veldig godt imot ved Skåredalen skole, både av rektor, praksislærere og elevene på 5. trinn. Vi fant fort ut at elevene var både nyskjerrige og spontane. Etter en stund så vi også at de kunne være både tillitsfulle og direkte. Noen av elevene var veldig aktive, og kunne være ukonsentrerte i timene, mens andre igjen fulgte godt med og fikk skolearbeidet unnagjort. Når elevene skulle ha gruppearbeid, så vi en tendens til at jentene ville være sammen med jenter, og at guttene ville være sammen med gutter når de ble delt inn i grupper.

Når elevene fikk oppgaver de skulle jobbe med så vi at noen elever likte å jobbe med skolearbeid, mens andre var mer opptatt av ting utenfor skolen, f.eks hvem som er kjæreste med hvem og alderen på mødrene deres (kanskje det siste hadde noe å gjøre med at vi på gruppa vår er en gjeng med voksne studenter...).

I undervisningen lærte elevene å lage tankekart i samfunnsfagtimene, og de tegnet egyptiske bilder. Det var tydelig stor forskjell i ferdighetene mellom elevene, og det var tydelig at motivasjonen varierte. Det ble brukt varierte arbeidsmetoder i de ulike fagene, og i de ulike klassene. Det ble også brukt forskjellige måter å få ro og oppmerksomhet på når det var uromomenter i de forsjellige klassene. I denne uken reagerte vi studenter litt på når elevene ble flyttet til kroker og inntil veggen med ryggen motsatt vei når de skapte for mye uro.

Elevene hadde i hovedsak på seg klær som er "in", ingen skilte seg noe ut. De fleste hadde dongeribukser på, hettegensere og tørkle i halsen var tydelig populært spesielt blant jentene, mens guttene brukte mye fotballtrøyer og "kule" fotballsko.

Skolen prioriterer tilpasset undervisning, og har som mål å nå alle elevene. Lærerne på samme klassetrinn samarbeider om opplegget for undervisningen og ukeplaner, og de kan ta over hverandres klasser i enkelte fag. Vi så at det var mye en lærer må planlegge etter at timene er slutt, både undervisning, arbeidsplaner, ukesplaner mm. Det kreves mye tid til å veilede og oppdra den enkelte elev, pluss samarbeid med hjemmet.

Skåredalen skole er stor og moderne, og i følge de selv langt fremme i bruk av IKT. Det er mange forskjellige grupperom utenom klasserommene. Der har de madrasser, sofagrupper, klatrevegg og hoppetau. De har flere datarom og store idrettshaller, og klasserommene er lyse og luftige, store vindu og høyt under taket.

Skolen ligger i landlige omgivelser, hvor det også er kulturelle aktiviteter. Det er ett flott og stort uteområde, med grus, asfalt og mark. Elevene kan boltre seg med mange lekeapparater og forskjellige ballspill, foruten benker og bord.

Uken gav oss mange nye inntrykk, selv om de fleste av oss har arbeidet litt i skolen tidligere, var det mange nye ting vi fikk innblikk i. Det er også store forskjeller på undervisningsmetoder, miljø og regler på de forskjellige skolene. Alt i alt, så var dette en veldig positiv uke for oss.

Skolefrokost på Børtveit skole

Det ble en koselig start på skoledagen denne siste dagen med pedagogikk for i år. Det føltes nesten litt ærbødig å få spise frokost på denne gamle verneverdige skolen. Mon tro hvor mange små forventningsfulle som har satt sine bein her, og som har pugget og lest i akkurat dette rommet. På veggene kunne vi se noen av de som hadde "styrt" denne skolen, og lese noe om historikken deres. Det har vært en formidabel utvikling i skolesystemet og ellers i samfunnet siden denne skolen "så dagens lys".

Takk til Birgit som arrangerte denne frokosten for alle oss i A1, både med å dekke på til oss og ikke minst sette opp liste og planlegge hva vi alle skulle ha med oss. Det føles veldig godt med det lille ekstra som hun har krydret pedagigikktimene med gjennom hele året, vi har lært mye av det også. Mye av det bidrog nok til at det føltes som om vi var en "storfamilie" der vi satt og spiste frokost. En ekstra stor glede var det også at lille Tuva var med oss.

Det var tankevekkende å se innslaget med "de stille barna", og det er godt at det settes fokus også på de innagerende barna. Men det er samtidig lett å forstå at fokuset har vært mest rettet på de som er utagerende. Det er jo som psykologen i programmet sa, at med de utagerende er det mange som blir berørt av, mens det å ha en innagerende atferd bare går utover dem selv. Det viser hvor viktig det er å se hele eleven, noe jeg tror har fått størst fokos hos de som har en utagerende atferd. Men en ting er i hvert fall sikkert, vi studenter i A1 dette året, vi har i hvertfall blitt gjort oppmerksomme på dette problemet. Så når vi en dag er i den situasjonen at vi skal se hele eleven, tror jeg nok at det gjelder alle elevene vi har ansvar for.

Veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering - to sider av samme sak: pedagogiske aktiviteter som tar sikte på å fremme læring, utvikling og vekst. Utgangspunkt for pedagogisk veiledning er å være utforskende sammen med den som blir veiledet, å stille de gode spørsmålene, å gi gode råd og korrigere. Det er også viktig å være bevisst på språket og å formulere seg på en god måte under en dialog med elevene. Elevene skal lære av å bli vurdert, derfor er det viktig med både formativ og summativ vurdering. Det skal tas hensyn til eleven sine forutsetninger når læreren styrer og korrigerer læringen.

Det er satt spørsmål om det har vært lagt mer vekt på at elevene skal være aktive framfor at aktiviteten skal gi læring. I denne sammenheng snakkes det også om et paradigmeskifte, nye ideer er på banen - en teori er i ferd med å ta over for en annen. Det er blitt satt fokus på at elevene skal forstå særpregene med faget i høyere grad nå, det kognitive perspektivet mer vektlagt.

Men en av lærerens viktigste oppgaver er å motivere eleven slik at han får den gode mestringsfølelsen, det resulterer i at han vil lære mer. Da er det viktig å ha et positivt fokus på tilbakemeldinger. Både positive og negative tilbakemeldinger, for på sikt skal eleven kunne motivere seg selv.

Denne pedagogikkøkta dreide seg i sin helhet om et avsnitt som står i boka til Brøntveit og Duesund i kapittelet om prinsipiell etikk, og det vil jeg ta med her.

"Som lærere holder vi en meget viktig del av sårbare menneskeers liv i vår hånd - noen ganger så mye at det kan være opp til oss om barnets liv skal lykkes eller ikke. Det stiller oss ovenfor en moralsk fordring som setter krav til vår empati, fantasi og vilje til ansvar. Det krever av oss at vi bruker den makten som ligger i det asymmetriske forholdet, til å fremme elevens vekst og livsutfoldelse, ikke til å understreke og forsterke deres avhengighet. En god lærer arbeider for å forberede elevene på den dagen da de skal tre ut av elevrollen og inn i rollen som voksne mennesker med fullt ansvar for egne valg. Det betyr at læreren bruker all sin empati, ansvarsfølelse og profesjonelle dyktighet på å arbeide mot å overflødliggjøre seg selv" (Brøntveit og Duesund 2004:239)

Tilpasset opplæring

Undervisningstimene med tilpasset opplæring var både opplysende og tankevekkende. Viktig å bli mer bevisst på de forskjellige begrepene, likeverdig opplæring, tilpasset opplæring, innkluderende opplæring og spesialundervisning. Likeverdig opplæring er et begrep jeg ikke har reflektert så mye over tidligere, at for å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, og ikke lik behandling. Elever vil nok ofte komme med kommentarer om at ting er urettferdig, så her er det viktig at læreren har en god dialog med elevene. Vi lærte også at det er to typer differansiering, organisatorisk differansering og pedagogisk differansering. Den siste tar utgangspunkt i at elever har ulike forutsetninger og undervisninga må ta hensyn til tempo, nivå og bredde etter den enkeltes behov.

Tankevekkende var det å høre om sluttrapporten fra differanseringsprosjektet som ble gjennomført blandt elever, lærere og ledelse ved videregående skoler. Der kom det fram at ettergivenhet ble brukt som undervisningsstrategi. Lærerne gav slipp på verdiene sine, det de ønsket å oppnå for å unngå sammenbrudd, og de ignorerer forskjellene mellom elevene. Individuelle opplæringsplaner blir ikke gjennomført etter planen, de blir laget av plikt og lagt i en skuff!

Tilpasset opplæring, å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger kan nok by på problemer og være svært krevende i dagens skole med ofte 25 - 30 elever pr lærer. Det å nå bredden av alle elevene krever god planlegging og innsikt fra lærerens side. For alle elevene er ulike som mennesker, og de tar imot læring på ulik måte. Jeg tror nok det ofte er for få lærere pr elev til at tilpasset opplæring kan realiseres.

Yrkesetisk seminar

Vi har nå etterhvert fått et godt innblikk i læreryrket, og sett at det er et yrke med særdeles mye ansvar. Gjennom dette seminaret er vi blitt gjort oppmerksom på at en lærer kommer opp i mange valgsituasjoner som får konsekvenser både for elever og foreldrene deres. Det er viktig å være bevisst på at valgene ikke må være vilkårlige, men basere seg på de grunnleggende verdier som opplæringen bygger på

Det var veldig interessant og lærerikt å jobbe i grupper med oppgavene vi fikk utdelt. Oppgavene var veldig bevisstgjørende, det var ikke lett å sette de ti yrkesetiske budene vi laget i prioriter rekkefølge. Som første bud satte vi at en lærer må ha interesse og omsorg for barn og unge. Det har vært veldig godt å lære om de etiske modellene, konsekvensetikk og pliktetikk. For som lærer må vi jo kunne tenke igjennom og forklare og grunngi de valgene vi gjør både ovenfor elevene, foreldrene og kollegaene. Gjennom gruppearbeidet med de fire casene har vi fått god trening i yrkesetisk refleksjon. Konsekvensetikk og pliktetikk var litt vanskelig å skille i starten når vi diskuterte casene, men det kom seg etter hvert. Det er rett og slett blitt sånn at jeg tenker mye konsekvens- og pliktetikk i andre sammenhenger også, både på valg som jeg selv og andre gjør i hverdagen, og til å bli mer bevisst på å forstå tidligere valg.

Praksis uke 9, 10 og 11

Det har vært tre spennende og lærerike praksisuker på Skåredalen skole. Vi har vært i to veldig forgkjellige, men utrolig flotte 5. klasser. Og ikke minst, vi har hatt to gode praksislærere som har gitt oss god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger. Skåredalen skole er en god skole å være på, jeg har virkelig trivdes.

Det som føltes så godt nå, var at vi ikke var så "nye" lenger. Vi var blitt bedre kjent med elevene, noe som skapte en trygghet i forhold til undervisningen. Vi i praksisgruppa fordelte fagene mellom oss, så vi hadde for det meste individuelle undervisningsopplegg som hver av oss hadde ansvar for å planlegge og gjennomføre. Siden vi hadde undervisning i to klasser, fikk vi mulighet til å gjennomføre hvert av undervisningsoppleggene to ganger. Da fikk vi mulighet til å forbrdre ting og prøve ut forskjellige undervisningsmetoder. Hovedfaget mitt disse tre ukene var naturfag, med kjemi som tema. Det var veldig spennende å planlegge og gjennomføre de forskjellige forsøkene. Jeg ble litt forbauset av å innse at dette var et fag jeg godt kunne tenke meg å unervise mer i , for det var et fag jeg ikke likte så særlig godt da jeg selv gikk på skolen. Forsjellen her var nok indre og ytre motivasjon. For da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk vi en lærer i matematikk og fysikk som jeg da følte som veldig provoserende, han sa at disse fagene var det guttene som var flinkest i. Jeg ble mektig irritert, og bestemte meg for at jeg skulle få like gode karakterer som guttene i disse fagene. Jeg fikk det til, men jeg syntes at fysikk verken var kjekt eller interessant. For her var det jo den ytre motivasjonen som drev meg. Jeg skulle ha karakterene, og ikke minst, jeg skulle gjøre lærerens ord til skamme. Nå skulle jeg undervise i dette faget, jeg matte finne ut hvordan jeg skulle gjøre de forskjellige forsøkene, og jeg måtte tenke gjennom de forskjellige undervisningsmetodene for å motivere elevene. Med indre motivasjon ble dette et utrolig spennende fag for meg.

Med utgangspunkt i Howard Gardner sine læringsstiler var det interessant å prøve ut og se hvilke undervisningsmetoder som passet best til de forskjellige elevene. Noe som ikke var fullt så kjekt var å se hvordan problemer i hjemmet preget skoledagen for noen av elevene. De ble ukonsentrerte, noen urolig og noen innesluttet. Det er ikke godt for noen barn når foreldrene skilles, det blir en utrygghet for de, forandring skaper ofte utrygghet for barn. Og jeg har tenkt på det, går det an å motivere elever i undervisningen i slike situasjoner? Noen av elevene lever jo med usikkerhet og utrygghet over lang tid. En ting er i hvert fall sikkert, undervisningen må tilrettelegges, og elevene må tas spesielt hensyn til i slike situasjoner.

Vi hadde en fin avslutning med elevene fredagen før påske. Det ble sang, konkurranse og bildefremvisning. Alle vi studenter fikk hver vår mappe med tegninger fra alle elevene, og klemmene sto i kø. Det var rett og slett vemodig å ta farvel med disse elevene, de gav oss så mange gode erfringer som vi tar med oss på veien videre.

Spesialundervisning

"Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei meining
du lyt sjå og tenkje på."

(Einar Skjæraasen 1954)

Det er over 50 år siden disse ordene ble nedfelt, mon tro hvor mange de har gitt en ettertanke. Det var en givende "ønskeøkt" vi fikk i uke 7. Sesialundervisning er en form for tilpasset opplæring hvor det kreves spesial kompetanse fra lærerens side. Ja, spesial kompetanse trengs for å se behovene og sette i gang tiltak. Og skolen skal tilpasse undervisningen for alle innenfor budsjettet sitt, det er nok her det kan bli et stort sprik mellom behov og muligheter.

En mye omdiskutert diagnose som er 10 dobblet på 3 år er ADHD. I følge en undersøkelse som er gjort ved Universitetet i Bergen stemmer ikke det en har antatt tidligere at 4-5% av alle barn hadde denne diagnosen. Denne undersøkelsen som støttes både i England og USA viser at tallet er 2%. Mine tanker her er de barna som kanskje har fått en feildiagnose, og blitt medisinert med amfetamin. Et stort spørsmål er jo også om de som har fått rett diagnose skal dopes ned, spesielt når bivirkningene kan være kramper, økt puls, hjertebank, leverskade, selvmordstanker osv. Mange mener det er en avgrenset lidelse, løsning på et vanskelig problem. Det hevdes også at endret kosthold kan hjelpe barn med atferdsproblemer. Barn med diagnosen ADHD har fått økt konsentrasjon og mindre konflikter ved å kutte ut melkeprodukter. Jeg synes i hvert fall det er vært å prøve alt framfor å gi barn narkotiske stoffer. Det kan jo være forskjellige grunner til konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. Det er jo mange årsaker som kan føre til slike atferdsproblemer, det kan være omsorgssvikt, vanskeligheter i hjemmet - spesielt med den høye skilsmissestatistikken som er, psykiske problemer og ikke minst mobbing. Så kanskje kan alle de timene og pengene som brukes til å stille en diagnose og medisinering brukes til direkte arbeid med elevene.

Selvbilde og attribusjonsteori

Vi har i denne økta lært at positiv selvoppfatning har betydning for motivasjon. Selvoppfatning virker inn på motivasjon og læring ved at vi ønsker å gjøre noe vi tror vi kan lykkes med, eller lyst eller mangel på lyst til å arbeide med ulike fag og tema. Interessant var det å se at de elevene med høy selvoppfatning i stor grad forklarte gode resultater med indre årsaker, mens de elevene med lav selvoppfatning forklarte gode resultater med ytre årsaker. Og omvendt når de med høy selvoppfatning fikk dårlige resultater forklarte de det med ytre årsaker, og de elevene med lav selvoppfatning forklarte det med indre årsaker. Vi fikk også et innblikk i at det her var forskjell på gutter og jenter sin selvoppfatning. Jenter og gutter har ulike årsakstolkninger, ulik oppførsel og ulikt resultat i skolen.

Vi ble delt inn i grupper med følgende problemstilling: "Den norske skolen har et kjønnsproblem!" Det var veldig kjekt å diskutere for og imot. Et av argumentene som gikk for at det var et kjønnsproblem var at det er forskjellsbehandling fra skolens side som fører til at jenter får lavere selvtillit enn gutter på en rekke områder.

Jeg er enig i at det kan være forskjellsbehandlig fra skolens side, men det er det nok i de fleste hjem også. Forskning har vist at gutter og jenter blir forskjellsbehandlet i fra fødselen av, det blir litt mer "diggedigg snakk" til jenter enn til gutter. Vi snakker også til jentebabyer med en annen stemme enn til guttebabyer. Hvis en jente på to år faller og får noen skrammer sier vi som regel: "stakkar, var det vondt, skal jeg blåse på?, men til en gutt vil vi ofte si: "opp igjen, det gikk så bra så".

Konklusjonen til de fleste i gruppa var at kjønnsforskjellen er gitt fra naturens side, kanskje noe i det, men jeg har nok mest tro på påstanden til Simone Beavoar at det å være jente er ikke noe man er født til, men at det er samfunnet som skaper oss til det. Så det er nok ikke bare i skolen det kan være et kjønnsproblem, det kan nok være det generelt i hele samfunnet.

Motivasjon

Motivasjon: det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening (Imsen 2005).
Som lærer er det veldig viktig å vite at elever kan ha ulik motivasjon, og at de motiveres på ulik måte. Også viktig er det å vite for en lærer at dersom elevene skal ha et godt læringsutbytte, er det bare mulig dersom elevene er motivert for læringsarbeidet.

I motivasjonsøkta har vi lært at indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, selvbestemt og kompetansegivende. Da er elevene oppriktig interessert i det de skal lære, og aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv. Det betyr at de elevene som jobber i timene fordi det er kjekt og interessant, og som gjør lekser fordi de liker det, er indre motivert. Ytrestyrte elever gjør oppgaver og lekser fordi de må, ikke fordi de vil eller har lyst til det. Ytre motivasjon er viktig for elevene i forhold til oppgaver som ikke er eller kan bli kjekke eller interessante.
A-motivasjon er når elever føler seg ute av stand til å styre sin atferd på en måte som leder til ønskede resultater. Det kan føre til at elevene mister interessen og innsatsen i timene.

Jeg synes det var veldig interessant å høre om Rosenthal-effekten. Litt "skummelt" å vite er at innstillingen og forventningen en lærer har til de enkelte elevene kan ha så stor innvirkning på deres faglige utvikling. Vi har jo tidligere i pedagogikktimene lært at kroppsspråket står for 70% av kommunikasjonsprosessen, det vil si at hos en lærer er dette midler som blir brukt ubevisst i forventninger til elevene. Det er godt at vi som studenter lærer å bli bevisste!

Punktpraksis

Det var godt å være med på å bidra til å lære elevene nettbruk i dag. Noen nettvettregler kunne noen av elevene, men det var langt fra godt nok. Håper de tar med seg det de har lært i dag, og at de kanskje informerer foreldrene litt......
Når det gjaldt kunnskap om internett var det et veldig stort sprik blandt elevene, noen raste avgårde uten hjelp i geografibiten med kartsøk, mens andre tydelig ikke brukte internett hjemme. Det var faktisk noen av elevene som ikke visste hva chatting var, mens andre kunne ramse opp de forskjellige internettsidene på løpende bånd.
Gerd Elin hadde en veldig fin åpning på dagen i dag, med Trond Viggo Torgersens "tenke sjæl og mene......". Så ble det informert om nettvettsregler, før elevene fikk gå inn på saft.no for å svare på spørsmål om reglene. Praksislærer fortalte at elevene hadde fått med seg et ark med hjem i begynnelsen av skoleåret med informasjon om den internettsiden med nettvettsregler, men det var tydelig at ingen av elevene (eller foreldrene ?) ikke hadde vært inne på den siden før.
Det har vært en god og lærerik dag, det er veldig kjekt å være i praksis på Skåredalen skole, veldig kjekke praksislærere, og ikke minst medstudenter. Jeg ser veldig fram til neste praksisperiode, - er det en pitteliten spire av det berømmelige "kallet" mon tro?..........

Barn og nye media

Barn og media er et kjempeinteressant tema. Godt å få repetert noe, jeg var innom det temaet i fjor i samfunnsfag, så det er ikke det helt store sjokket jeg sitter igjen med nå etter å ha hørt om chatting på nettet. Eksamensoppgaven min omhandlet barn og media, med vekt på hvilke utfordringer foreldrene står overfor i forbindelse med kontroll og oppfølging av ungdommens mediebruk. Det var da jeg innså at internett er et fantastisk medium, men at det dessverre også inneholder mye skadelig informasjon for barn og unge. Det vi også fant ut var at internett ofte er en voksenfri sone med få regler.
Derfor er det viktig at skolen er med på å innføre nettvettsregler i undervisningen, vi gjør en veldig viktig jobb på punktpraksisdagen når vi får ta del i den oppgaven med å undervise i nettverksregler for elevene. Skolen er jo foreldrene sin forlengende arm, så hvis ikke foreldrene har kunnskap nok om emnet, eller ikke har tid, er det på høy tid at det blir obligatorisk i skolen. Det er også viktig at skolen får foreldrene til å samarbeide om dette temaet også.
I punktpraksisen vår skal vi gå gjennom nettregler med elevene, desverre har vi ikke tilgang til alt utstyr vi kunne ha trengt til de timene, men jeg håper at på sikt at elevene får laget hver sin side med nettregler som de skriver under på, og som de kan ta med hjem og få underskrift av foreldrene også.
Det er viktig at vi voksne forstår hvor sterkt mediet er , og at vi lærer opp barna fra de er små, det gjelder å "følge med i timen".

Animasjon og bildebehandling

Så var det denne dagen da, animasjon og bilder. Jeg synes selvfølgelig at det er interessant og kjekt og lærerikt, men IKT undervisningen går alt for fort for meg. Jeg klarer rett og slett ikke å henge med (skal jeg etterlyse tilrettelagt undervisning). Spøk til side, men plakaten min er ikke printet ut. Trond, Marianne og Malin var velvillige til å hjelpe meg med å endre på plakaten og å printe den ut, men med negativt resultat - jeg hadde vel gjort noe galt underveis da.

Vet jo at øving gjør mester da, men så var

det dette med å få nok tid til å øve mellom alt det andre vi skal da. Cecilie oppfordret meg til å hente fram motivasjon i forhold til dataen, kanskje noe i det, men jeg føler at jeg må ha denne typen læring inn med teskje. Animasjonen vi laget finner jeg ikke igjen, har faktisk brukt mye tid på å leite etter den, men ei. Føler meg som den største sinken i klassen på dette området - uff da, dette kan ikke ha vært en særlig god dag.
Jeg ser jo selvfølgelig både nytten og gleden med å lære dette, så jeg skal nok få det til tilslutt.

Praksisperiode 2

Så var det den to ukers praksisen vår da, som jeg bare deltok i i fire dager på grunn av et sykehusopphold. Det var her at bloggingen stoppet opp, men nå skal jeg bli ajour.
Jeg synes nok at praksisperioden var litt vanskelig da den ble amputert. Følte nok at jeg ikke hadde helt kontroll over opplegget da jeg ikke var med fra starten av. Selv om vi hadde planlagt opplegget i praksisgruppa på forhånd, følte jeg at det ble et "hull" i opplegget når jeg gikk glipp av den første uken. Undervisningsopplegget vårt, en kombinasjon av norsk og matematikk var vellykket, takket være flinke medstudenter i praksisgruppa mi.
Selv om vi planla nøye og fulgte diamantskjemaet så jeg jo underveis at noe kunne vært gjort annerledes i forhold til planleggingen - og vi lærer jo underveis.
I min del av undervisningen tok vi i bruk tangram i geometrien, elevene skulle lage forskjellige geometriske figurer ved hjelp av tangrammet. Det var tydelig at elevene likte denne praktiske måten å arbeide på, og det var tydelig at noen mestret denne type oppgave bedre enn andre.
I KRL baserte jeg undervisningen på bruk av data, elevene fikk bruke internett til å finne opplysninger om Peterskirken. Jeg hadde nok større forventninger til elevenes datakunnskaper enn hva som var reelt, Skåredalen skole er jo en såkalt IKT skole. Det viste seg at selv om utstyret var der, så ble det nok ikke brukt i så stor grad som planen opprinnelig var. Kanskje ikke lærerne føler at de har nok datakunnskap selv, eller det kan nok også være litt vanskelig å håndtere med en lærer på tjue elever.
Jeg har lært mye av denne praksisperioden, selv om det ble få dager, - og jeg må se til å tilegne meg mer datakunnskaper selv også, så jeg har noe å lære elevene i neste praksisperiode.

Undervisningsopplegg (diamanten)

Så var jeg endelig på banen igjen da. Ser jo selvfølgelig at det bør være unødvendig å måtte få "spark bak" i forhold til oppgavene våre, men det er vel ofte sånn at når en først kommer litt "bakpå", så er det ofte lett å bli værende der.
Her var det Åshild si økt vi skulle skrive om, den digdaktiske relasjonsmodellen.
Diamantskjemaet er et nyttig verktøy for å tilpasse til elevene de ulike læringsformene, lage mål slik at alle elevene føler mestring. Men jeg ble litt forbauset over at dette er et verktøy som ikke er i bruk ved praksisskolen vår. Er det da slik med dette skjemaet som med observasjon, at det blir noe som blir "innebygget i oss etterhvert? Da vi startet med praksisen vår skrev vi ned det vi observerte, etterhvert blir det mer "innebygget" i oss. Så kanskje er det bare i starten at vi så møysommelig følger diamantskjemaet punkt for punkt. Uansett så var det godt å følge det da vi skulle ut i praksis og følge undervisningsopplegget vårt - det gjorde oss mer bevisste på målene våre. Og kanskje vi også en dag blir så bevisste at vi også faller for fristelsen og "hopper bukk" over selve skjemaet, at det blir mer "innebygget i oss hvordan vi gjennomfør

er tilrettelagt undervisning for at alle elevene våre skal føle mestring.

____________________________________________________________

10 teser for god undervisning:

1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen.
2. Effektiv utnyttelse av læretiden.
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg.
4. Mangfold av metoder og undervisningsformer.
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk.
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev.
7. Et undervisningsklima som fremmer læring.
8. Meningsskapende språk i undervisningen.
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold.
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner.

Digdaktisk relasjonsmodell

".. en må se undervisningsplanlegging/ undervisning som en helhet. Den innebærer at en må tenke gjennom flest mulige relasjoner samtidig. Det er ikke mulig å ta avgjørelser om en faktor/ relasjon uten at dette får konsekvenser for de beslutninger som må tas om andre faktorer/ beslutninger.

(Lyngsnes og Rismark, 2007)