torsdag 3. april 2008

Spesialundervisning

"Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei meining
du lyt sjå og tenkje på."

(Einar Skjæraasen 1954)

Det er over 50 år siden disse ordene ble nedfelt, mon tro hvor mange de har gitt en ettertanke. Det var en givende "ønskeøkt" vi fikk i uke 7. Sesialundervisning er en form for tilpasset opplæring hvor det kreves spesial kompetanse fra lærerens side. Ja, spesial kompetanse trengs for å se behovene og sette i gang tiltak. Og skolen skal tilpasse undervisningen for alle innenfor budsjettet sitt, det er nok her det kan bli et stort sprik mellom behov og muligheter.

En mye omdiskutert diagnose som er 10 dobblet på 3 år er ADHD. I følge en undersøkelse som er gjort ved Universitetet i Bergen stemmer ikke det en har antatt tidligere at 4-5% av alle barn hadde denne diagnosen. Denne undersøkelsen som støttes både i England og USA viser at tallet er 2%. Mine tanker her er de barna som kanskje har fått en feildiagnose, og blitt medisinert med amfetamin. Et stort spørsmål er jo også om de som har fått rett diagnose skal dopes ned, spesielt når bivirkningene kan være kramper, økt puls, hjertebank, leverskade, selvmordstanker osv. Mange mener det er en avgrenset lidelse, løsning på et vanskelig problem. Det hevdes også at endret kosthold kan hjelpe barn med atferdsproblemer. Barn med diagnosen ADHD har fått økt konsentrasjon og mindre konflikter ved å kutte ut melkeprodukter. Jeg synes i hvert fall det er vært å prøve alt framfor å gi barn narkotiske stoffer. Det kan jo være forskjellige grunner til konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. Det er jo mange årsaker som kan føre til slike atferdsproblemer, det kan være omsorgssvikt, vanskeligheter i hjemmet - spesielt med den høye skilsmissestatistikken som er, psykiske problemer og ikke minst mobbing. Så kanskje kan alle de timene og pengene som brukes til å stille en diagnose og medisinering brukes til direkte arbeid med elevene.

2 kommentarer:

Trond Hafstad sa...

Hei Tove

har litt lyst å være din kritiske venn til tross for at du sikkert har en annen også, jo flere jo bedre, ikke sant... ;-)

Lurer bare litt på hvilke tanker du gjør deg rundt spesialundervisning nå etter at vi har vært i praksis? har du sett elever som kunne trenge litt ekstra hjelp el.?

tove sa...

Så kjekt da Trond, at du er min kritiske venn. Noen av mine tanker rundt spesialundervisning er at det som regel tar veldig lang tid før behovene blir fanget opp. Spesielt dette med at en må ha en diagnose før det kan settes i gang tiltak, jeg synes nok at det ofte kan bli satt litt for mye fokus på det framfor å sette igang tiltak på et tidligere stadium.
Og ja, jeg har sett elever som kunne ha trengt litt ekstra ressurser, og jeg har også sett litt frustrerte lærere, for det er jo noe med de rammene en har å forholde seg til da. Det er ikke alltid at behov og økonomi kan forenes.