tirsdag 29. april 2008

Refleksjonsnotat


Så er dette studieåret snart omme, og enda et trinn på stigen er nesten nådd. Skjønt de siste meterne er ganske tunge, men ser fram til å få den høyre foten godt plassert på trinnet også. Kjenner at stressnivået er ganske høyt for tiden, oppgaver skal inn, forberedelser til skriftlig og muntlig eksamen skal i havn midt oppi konfirmasjonsforberedelser. Jeg har insett under studiene at jeg har måttet legge listen litt lavere på ting som ikke er skolerelatert, men det har tatt tid. Det er ikke lett å sitte å skrive og lese når alt rundt meg føles "bombet", og gjester inntar "bombereiret" om noen få dager, men jeg skal nok komme i havn.

Jeg har hatt et utrolig spennende og interessant skoleår på HSH dette året. Jeg har virkelig lært mye nytt i pedagogikkfaget. Det har vært veldig utviklende med tanke på å få kjennskap til de ulike læringsstiler, det har også gjort meg mere bevisst på hvordan jeg selv lærer og har lært. Jeg ser jo at jeg har vært mest vant med tradisjonell tavleundervisning, og følt at jeg har lært mest av det. Nå ser jeg viktigheten av å trigge de andre sansene også, vi har blitt gjennom studiet "kastet" ut i et undersøkelseslandskap, og jeg ser jo store fordeler med det. Det er også noe jeg fikk prøvd litt ut i siste praksisperiode. Alle har vi forskjellige måter å tilegne oss kunnskaper på, og da er det viktig med variert undervisning. Spesielt viktig synes jeg det har vært å få mer innsikt i Howard Gardner sin teori om den flersidige intelligensen. Jeg har tidligere bare sett den på overflaten når jeg har jobbet som assistent. Vi i praksisgruppa har fått fokusere mye på denne teorien, mye på grunn av at Skåredalen skole har stort fokus på denne teorien. Det har også vært interessant å ha fått prøvd den litt ut i praksisperiodene.

Det å få på plass et pedagogisk grunnsyn har vært en stor utfordring, og er det delvis enda. Det tar tid å sette seg inn i forskjellige teoriene, og ikke minst å få på plass hva du har tro på selv som skaper et godt læringsmiljø. Det er ulike pedagogiske grunnsyn og læringsstrategier, og alle har de nok sine fordeler og ulemper. Det er virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som danner grunnlaget. Jeg tror også at det pedagogiske grunnsynet vi får etablert i studietiden nok vil endre seg jo mer erfaringer vi gjør oss som lærere. Det har også vært interessant å få kjennskap til hvilke teorier og teoretikere det har vært størst fokus på opp gjennom årene i skolen.

En ting er å sette seg inn i de forskjellige læringsteoriene, men å se de i lys av å gjøre oss bevisste på elevenes tenkemåte og forståelsesprosess har for meg vært en lang vei å gå. Her er det nok de tre T`ene som har florert. Jeg har sett på Piaget og Vygotskij som store motpoler, inntil jeg jobbet med matematikk/ pedagogikkoppgaven. De er jo motpoler, men jeg så jo også at de kan ha noen likheter. Begge har de den tenkningen når det gjelder læreforutsetninger som går ut på at læringsaktivitetene må tilpasses den enkelte elev og elevgruppe, og at det er viktig at det er riktig avstand mellom nytt lærestoff og det elevene kan fra før. Gardner støtter jo også opp under dette, det er jo egentlig mange av de forskjellige teorirene og retningene som har mye felles.

Vi har også i pedagogikktimene lært om indre og ytre motivasjon, noe som har vært veldig bevisstgjørende. Det å se forskjellene på indre og ytre motivasjon og hva som forårsaker det, er spesielt viktig for en lærer, og det er også viktig for oss som studerer å ha kunnskaper om det for vår egen del gjennom studietiden. Det er også viktig i være bevisst på hvordan vi skaper motivasjon i forhold til egne barn, og ellers i andre sammenhenger hvor en har med barn å gjøre.

Det har også vært mye fokus på IKT i pedagogikktimene, det er nok et bevisst krav som er blitt gitt oss med tanke på datakunnskaper - og takk og pris for det! Hadde noen sagt til meg for et år siden hva jeg skal ha av denne typen kunnskap innen året er omme, hadde jeg nok ikke hatt særlig tiltro til de. Nettvettsregler og nettvett var jeg mye innom i løpet av fjoråret, men at jeg nå sitter her og kan si at jeg kan lage animasjon, jeg kan lage powerpointpresentasjon, jeg kan lage tegnefilm, jeg kan rett og slett mye på dataen som jeg ikke har klart før uten hjelp, men det har tatt tid! Jeg er ikke så lite kry over det, jeg slipper å spørre mine barn om hjelp, jeg kan pr i dag faktisk mange ting på dataen som de ikke kan! Jeg skal faktisk lage en sammensatt tekst av min yngste håpefulle og vise den på konfirmasjonsdagen.
Jeg ser helt klart behovet for datakunnskaper i dagens skole, og jeg synes det er synd at disse kunnskaper ofte har vært en mangelvare i skolen. Det er også synd at det ikke har vært fokusert nok på nettvett i skolen, selv om jeg synes at foreldre har en jobb å gjøre her. Men så lenge de ofte ikke har nok kunnskaper, så er jo skolen den forlengede armen.

Så var det bloggen da, her har jeg et ganske ambivalent forhold. Jeg har ikke syntes det har vært kjekt å blogge, og jeg har ikke vært flink til å blogge. Når jeg reflekterer over bloggingen, ser jeg at jeg ikke fra begynnelsen av så poenget med den. Jeg synes også det var veldig vanskelig å skrive om noe jeg ikke var helt trygg på som "alle" kunne lese. Jeg var også mest vant til å bruke penn og papir på refleksjoner, men jeg har jo sett nytten av bloggen underveis. Jeg ser at det er et godt verktøy for oss, og jeg ser at Birgit har hatt en kjempejobb her. En ting jeg ikke er komfortabel med, er at bloggen er på internett. Jeg synes ikke det har vært helt greit at navn, bilde, skole og refleksjoner i en læringsprosess ligger ute på nettet. Jeg skulle ønske at dette var noe som var internt gjennom skolen. Kanskje det har med alder å gjøre, jeg ser jo at de yngre er mer vant til å være på nett, de fleste er jo på facebook med sine tanker, frustrasjoner og bilder av seg selv og vennegjengen. Jeg får se hva jeg synes til neste år om den saken, jeg har jo enda flere år å lære på og venne meg til nye ting, jeg skal nok få det til.

Summa summarum, så har dette vært et veldig fint og lærerikt skoleår, så mye mer jeg kan nå enn for et år siden. Jeg ser også at vi har vært heldig som har fått de lærerne vi har, de er kunnskapsrike og de aller fleste er utrolig gode motivatorer. Jeg trives også veldig godt med mine medstudenter, det er en kjekk gjeng både i a og b klassen. Det blir travelt i noen uker til, så jeg ser fram til sommerferien, til å få gjøre ting det ellers ikke blir tid til. Men jeg er helt sikker på en ting, etter noen uker kommer jeg nok til savne skolen, lærere og medstudenter, jeg ser fram til å ta fatt på neste studieår. Takk for et flott studieår til både lærere og studenter

Jeg vil avslutte bloggingen min for i år med et sitat av den danske filosofen Søren Kirkegaard, som jeg har i en bok fra mitt aller første studieår, men tar jeg ikke helt feil, så dukket det vel opp i en pedagogikkforelesning dette året også. I hvert fall, så er det ord å reflektere over, og det er verd å ta med seg.


"At man, når man i sandhet skal lykkes

at føre et menneske hen til et bestemt sted,

først og fremst må passe på at finde ham der,

hvor han er og begynde der.

Dette er hemmeligheten i al hjælpekunst.


Enhver, der ikke kan det,

han er selv en inbildning, når han mener

at kunne hjælpe en anden.

For i sandhet at kunne hjælpe en anden

må jeg forstå mere end ham-

men dog først og fremst forstå det

han forstår.


Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mer-forståen

ham slet ikke. "

(Søren Kirkegaard)



2 kommentarer:

Ane Kesia sa...

Hei Tove
Nyttar høve å få takka for eit fantastisk og lærerik samarbeid både i og utanfor praksisgruppa.
Det har vore bratte bakkar, men heldigvis har ein god latter tatt over for den værste frustrasjonen undervegs. Kjekt å bli kjend med deg, og ser fram til vidare samarbeid neste år.
Lukke til med innspurten.
Kesia

Birgit E. Olsen Bratseth sa...

Takk for i år, Tove...
Det har vore kjekt å bli betre kjend med deg. Lukke til med konfirmasjonen, og nyt sommarferien etter siste eksamensinnspurt.

Birgit :-)