Oppsummering av læringsteorier

Etter mandagens pedagogikktimer var det godt å endelig se sammenheng mellom teoriene og måten å lære på. Teoriene og teoretikerne var ikke nye for meg, men det som var nytt var å se denne sammenhengen. Grunnen til at det "løsnet" litt, var nok å få skissen over de ulike paradigmene og å lage tankekart. Det er nok fordi jeg lærer best ved å bruke de visuelle sansene mine, selv om jeg prøver å være bevisst på å utvikle mine svakere læringsstiler også.
Interessant var det også å se hvilke teorier det til enhver tid er blitt lagt fokus på i skolen opp gjennom årene, hva som har vært primært og sekundært ved bruk av de forskjellige læringsteoriene.
Skrivekurset på mandag var også nyttig, selv om det gikk litt fort i "svingene", så nå kan jeg formatere tekstene mine selv uten hjelp fra mine barn!
Nyttig var det også å lese Birgit sin rapport om undervisningsformer i pedagogikkfaget, og spesielt hva fjorårets A1 studenter tenkte og mente om digital arbeidsbok og blogg. Fikk da litt innblikk i deres refleksjoner og frustrasjoner og deres måte å løse oppgaver på. Det ble på en måte litt det å være "i samme båt"..........

Pedagogisk grunnsyn

Dette har vært to travle og litt frustrerende uker, men veldig interessante. Morsomme glemte jeg å nevne, det har virkelig vært mye latter i praksisgruppa vår denne uken med filmopptak - lattermusklene har virkelig fått gjennomgå.
Travle vil si at det har vært lange dager og veldig mye lesing. Frustrerende betyr at jeg synes det var vanskelig å finne et pedagogisk grunnsyn i forhold til de forskjellige læringsteoriene og teoretikerne etter at de har ligget på is i to år.
Vi har lært mye disse to ukene, fått grunnlag for læringssynet vårt, og vi har også hatt en revurdering av oppgaven vår og sett på hva vi gjorde rett og hva vi gjorde galt - så mye mer vi vet nå til neste oppgave!
Og ikke minst; det var også veldig lærerikt å se på fremføringene på mandag. Alle var både flinke og kreative, det var tydelig at alle hadde lagt mye arbeid i oppgaven. Det ble jo selvfølgelig mye av de samme teoriene som gikk igjen, og det er jo nettopp det vi lærer av; REPITISJON.

Vår konklusjon om læringsteorier er ar ingen teori alene gir oppskrift på læring. De fleste teoriene omhandler bare en del av læringsfeltet, og læring omfatter mange ulike prosesser. Vi må ta det beste fra de ulike teoriene og benytte de i nyere metoder.

_______________________________________________________________

"Et pedagogisk grunnsyn er den røyndomsoppfatninga, kunnskapen, verdiane og holdningane som ligg til grunn for pedagogisk verksemd. Eit pedagogisk grunnsyn har fagkunnskap som føresetnad" (Forelesning med Birgit, 8. okt.)

Det å ha et pedagogisk grunnsyn handler om handler om å ha kunnskaper om hvordan læring skjer, og være bevisst på hvordan vi tror at elevene lærer best, og hvordan vi skal motivere elevene på best mulig måte. Det å være bevisst på hva en gjør og hvorfor en gjør det. Det pedagogiske grunnsynet vårt danner et fundament for didaktisk tenkning og praktisk pedagogisk arbeid. Med i mitt gryende pedagogiske grunnsyn er teorien til Howard Gardner om den flersidige intelligensen. Han mener blant annet at en kan øke elevenes motivasjon og læringsutbytte ved at de får ta i bruk ulike sider av seg selv. Han mener det er viktig å fokusere på hvor forskjellig elevene er. Det er viktig å ta med det en har mest tro på fra flere teorier, for de fleste teoriene omfatter bare en del av læringsfeltet, og læring omfatter ulike prosesser. Som lærer er det viktig å ha i bakhodet at alle elever skal oppleve gleden av å lykkes med noe. Jeg tror at det pedagogiske grunnsyn vi oppretter under utdannelsen vil endre seg etterhvert som vi gjør oss erfaringer som lærere.

TEORIER

Endelig er vi kommet frem til de forskjellige læringsteoriene. Behavioristisk orienterte med Skinner sine teorier om klassisk betinging og operant betinging. Kognitive læringsteorier med Piaget sine skjema, akkomodasjon og assimilasjon pluss de fire stadiene i barns utvikling, og Vygotskys sosiokulturelle perspektiver med den nærmeste utviklingssonen. Dette er interessant, og ikke minst at vi får bruke dette i oppgaven vår når vi må danne oss vårt eget læringssyn, og bli bevisste på hvordan vi skal undervise i forhold til det, og hvordan vi skal finne ut om det fungerer.
Her er det bare å brette opp armene - så det blir ikke mye tid til blogging denne uken!

Å lede basisgruppen på læringsarenaen.

Ja, hvordan gjør vi det egentlig i dagens samfunn? Vi får heldigvis mange pekepinner på det etterhvert i utdanningen vår. Ser også at en lærer har større utfordringer i dag enn for noen tiår tilbake. I tillegg til at den oppvoksende generasjon har fått mange tilnavn etter dataens inntreden, høy skilsmissestatistikk hos foreldre, så har vi også fått et flerkulturelt samfunn. Med dette har nok læreren i større grad enn før fått en dobbelrolle. Det er ikke bare å lede elevene inn på læringsarenaen, det er også blitt et større behov for læreren på flere andre områder også. Innvandrerbarn trenger hjelp til å bli integrert i skole og nærmiljø. Lærerne må også håndtere kulturelle konflikter som kan oppstå i nærmiljøet.
En lærer må også ofte ta del i foreldrenes skilsmissekonflikter, være oppmerksomme på elever som lever i slike konflikter, pluss at de også kan få flere oppgaver under slike forhold. Når noen av foreldrene ender opp i bitre skilsmissekonflikter og ikke samarbeider om barnets beste, blir det ofte en dobbel oppgave for læreren som kanskje må sette av tid til to foreldresamtaler pr. barn i forhold til en, og å sende informasjon og beskjeder til begge foreldrene.
Etter medienes inntog er også mobbing i skolen vanskeligere å håndtere. Leste for en tid tilbake i nyhetene at antall mobbesaker i Konfliktrådet har økt kraftig de siste årene på grunn av mobbing blant barn og ungdom gjennom sms-meldinger og på hjemmesider og chattesider. Det var nok internett regjeringen glemte da de i 2002 skrev under manifest mot mobbing, med mål om null mobbing i skolene innen to år. Her får jo læreren store utfordringer i tillegg til undervisningen.
Diagnosen ADHD har også økt i de senere år, selv om denne diagnosen er mye omdiskutert. Her kan også lærerens rolle få mange utfordringer inntil en diagnose blir stilt.
Ser veldig godt at utfordringene kan ligge i kø hos en lærer som har 20-30 elever på læringsarenaen. Det er nok lettere å lære om de forskjellige undervisningsformene enn å lære å takle alle disse utfordringene til enhver tid i dagens samfunn.

Observasjon.

Åpner med en smule frustrasjon denne gangen. Ikke på grunn av oservasjon, men føler at jeg ikke får gjort alt jeg skulle. Har hittil ikke vært flink nok til å kommentere og å være "kritisk venn" til de i klassen min. Det blir helst lesing, bruker veldig mye tid på å lese alt som ligger på fronter pluss pensumbøker. Og vi som pendler bruker jo to timer ekstra på skoledagen også, skjønt de to timene bruker vi veldig fornuftig. Vi bruker kjøretiden til å høre lydbøker av pensumlitteraturen vår i norsk.
Men dette med å produsere, skrive mer på bloggen, svare på kommentarer og gi kommentarer blir jeg nok bedre til etterhvert - håper det går lettere når jeg er kommet mer inn i tingene.

Observasjon ja, en veldig viktig del av læreryrket. Jeg synes det er veldig spennende å lære mer om det, og å tolke på en "riktig" måte. Først observere, så tolke, så reflektere, så forstå eller handle deretter. Observasjon er jo et verktøy vi kan ta i bruk for å få den informasjonen vi trenger av hvert enkelt barn eller klassen /gruppen i en skolesituasjon. I starten vil vi nok gå veldig bevisst inn for for denne prosessen, etter hvert kommer det nok mer av seg selv, at det blir mer ubevisst. Når jeg observerer og tolker mine egne barn er det jo ubevisst, det er noe jeg har gjort over lang tid, det blir på en måte "automatisk". Og slik blir det nok i lærerrollen også, det blir nok lettere etterhvert som får mer erfaring i situasjonene, når vi har lært å tolke på rikig måte. Jeg tror også at det er vikig å ha rom for feiltolkninger, det kan vi jo lære noe av og bli gode observatører.
Det å observere er jo så mye mer enn bare å se, og jeg er nok en person som er flinkest til å bruke de visuelle sansene mine, så jeg må nok bevisst gå inn for å supplere med de andre sansene mine for å kunne skildre det jeg faktisk ser og ikke det jeg tror jeg ser for å tilegne meg ny kunnskap.
__________________________________________________________________

De ulike observasjonsmetodene

• 
  
  Loggbok: Notat fra hendinger, episoder som en har lagt merke til på et bestemt tidspunkt. Avgrensede hendinger.


• 
  
  Dagbok, anekdoter, notat


• 
  
  Praksisfortelling.


• 
  
  Feltanalyse/ deltagende observasjon: Går inn i situasjonen som en aktiv deltager i samspill med andre, samtidig som en bruker seg selv til å forstå feltet.


• 
  
  Løpende protokoll: Detaljert skildring.


• 
  
  Intervju - samtale


• 
  
  Statusskjema - sosiogram


• 
  
  Barometer - retrospektiv obserasjon


• 
  
  Aktivitetsskjema/ tidsbrukskjema


• 
  
  Rangeringsskala: Kategorier, numerisk, geografisk


• 
  
  Screening- registrering/observasjonsskjema


• 
  
  Skapende aktivitet og innsamlet materiale: tegninger, tekster, mm.


• 
  
  Video- observasjon.

Læreren sitt mandat..........

Læreren sitt mandat og oppgaver er en balansekunst mellom mange hensyn. Ja, det er nok det - ped timene i dag har gitt oss mange ting å reflektere over. Spesielt var det sterke ord fra Inge Eidsvåg vi fikk innblikk i, og det var interressant å lese utdraget fra boken hans. Han har uttrykt at læreryrket nesten handler om å ha et kall. Ser meg ikke helt selv i lærerrollen, men hvem vet - kanskje jeg skifter mening underveis.
Det å være profesjonell i yrket, jeg tenker spesielt på dette med å kunne akseptere at ikke alle barn har et like godt hjem og omsorgspersoner, uten at det går veldig inn på en, er noe som jeg ville fått problemer med. Fikk litt innblikk i noen problemstillinger da jeg jobbet som assistent ved en barneskole for et par år siden. Spesielt i den ene førsteklassen var det noen av elevene som ikke helt hadde den omsorgen som de burde ha. Jeg hadde noen kvelder da som jeg sovnet litt seinere en ellers. Men jeg så jo selvfølgelig at skolen hadde hjelpeapparat der det var nødvendig.
Samarbeid fikk vi også et innblikk i, spesielt som lærer er det veldig viktig å ha et godt samarbeid. Samarbeidet med foreldre og foresatte er veldig viktig, læreren er jo hjemmets forlengede arm når det gjelder den sosiale oppdragelsen. Men jeg så som assistent at det til tider kunne være både litt vanskelig og tidkrevende - det kan ofte kreves tålmodighet, forståelse og smidighet fra lærerens side.

En lærer jeg husker

Ja, det er lenge siden det. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, var nok det største fokuset fra skolens side at vi skulle lære å skrive og regne rett osv. Det var nok ikke snakk om så mye pedagogisk innhold i skolen da.
Heldigvis har skolen og lærerrollen forandret seg, og er i stadig utvikling. Jeg har oså sett stor utvikling og forandring fra min eldste til min yngste sønn gikk på barneskolen. Og jeg har ofte tenkt i forbindelse med min yngstes skolegang at "sånn burde det vært for lenge siden",spesielt lærere med god pedagogisk innsikt.

Den læreren som jeg husker best fikk jeg da vi begynte på ungdomsskolen. De sa at hun var en gammel "frøken" uten mann og barn. Og gammel syntes vi jo at hun var, eller kanskje var det det at hun så gammel ut, for hun var nok ikke eldre enn et min eldste sønn også fikk henne som lærer på ungdomsskolen.
Hun var forholdsvis liten og "lubben", alltid en tykk islender over skuldrene, og en "streng" knute i nakken. I dag vil vi nok si at hun var av "den gamle sorten lærere", her var det pugging og lære utenatt som var veien til læring. Engelsk, tysk og norsk grammatikk, dikt og andre tekster var bare til å pugge, utenatt skulle det gjennfortelles.
Men, når sant skal sies, så husker jeg jo tingene den dag i dag også, noe som har kommet godt med når mine barn hat trengt hjelp med lekser i de fagene.
Jeg følte nok et ekstra press på meg oså til å kunne leksene mine på ungdomsskolen, min stefar var også lærer der, så jeg følte at hun forventet at jeg gjorde det bra på skolen.
Vi fikk alltid mye lekser, så vår frøken hadde nok veldig mye rettearbeid hjemme. Vi konkluderte med det at det var fordi hun hadde så god tid siden hun bodde alene.
Men alt i alt, vi lærte utrolig mye de årene vi hadde henne som lærer - hun hadde nok vært stolt hvis hun hadde hørt meg ramse opp tyske gloser.............
____________________________________________________________________

Hun var vel det vi kan kalle litt autoritær vår "frøken", og det var veldig viktig for henne at vi lærte det vi skulle. Hun var mer enn hjelpsom når det var noe vi lurte på, eller det var noe vi ikke fikk til. Det var også tydelig at hun likte jobben sin som lærer, og at hun var stolt av oss når vi viste hva vi hadde lært.
Jeg leste i Imsen, kap 6, at gutter favoriseres i timene, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke huske at vår "frøken" viste de tegnene, jeg tror heller det var jentebe som ble favorisert, eller kanskje helst de som var flinkest som fikk mest oppmerksommhet. Men alt i alt, så synes jeg at hun var en veldig flink "frøken".

Kommunikasjon

I går fikk vi undervisning i kommunikasjon. Veldig interressant, vi reflekterer kanskje ikke nok over dette med kroppsspråket. Og det var kanskje noe av de færreste som visste at kroppsspråket utgjør 70% av kommunikasjonsprosessen.
Jeg hadde for et par år siden innføring i kommunikasjonslogikk ved UIB, så her har jeg fått med meg noe av hva verbalspråket betyr. Så nå ser jeg veldig fram til gjennom både drama og pedagogikk å få en innføring i kroppsspråkets betydning.

___________________________________________________________________

Verbal og non-verbal kommunikasjon.

Verbalspråket vårt er det som blir kommunisert med ord og lyder, og står for 30% av kommunikasjonsprosessen vår. Kroppspråket derimot, det som blir kommunisert via bruk av kroppen, består av hele 70% av kommunikasjonsprosessen. Derfor er det spesielt viktig at når vi kommuniserer med barn og unge, både i og utenfor skolen er bevisst på det, og at vi lærer å kontrollere det. For all kommunikasjon blir kodet og tolket, det betyr at vi må være bevisst på valg av ord, tonefall og kroppspråk. Dette for at de vi kommuniserer med skal forstå det som vi vil formidle. Og alle bruker vi sanseinntrykkene til å forstå og oppfatte hva andre formidler til oss. Som fagperson er det også viktig at en lærer "ser" elevene, og forstår hvordan de tenker og føler for å få en meningsfull dialog. For som Bakhtin har uttrykt det: "Å forstå en annen persons ytringer vil si å orientere seg selv i retning av den andre".

God kommunikasjon skjer når det er samsvar mellom det vi vil formidle og hva de vi formidler til oppfatter det. God kommunikasjon er:

• når vi styrker hverandres utvikling
• det er trykt å ta ordet
• vi har tillit til hverandre
• vi lærer
• får god selvtillit, og god selvfølelse
• blir selvstendige og mestrer situasjonen
• det er rom for ettertanke og en følelse av god kontakt (forelesning med Birgit, uke 35)

Alle praksisgruppene fikk i oppdrag å lage kjøreregler for praksisgruppa, her er våre:

Køyrereglar for praksisgruppe 4

Tove, Kesia, Heidi og Gerd Elin

1. Me har gruppemøter ein gong i veka på Høgskulen på Stord.
- Kvar måndag etter siste time
- Elles etter behov (blir avtalt måndag)

2. Me rullerer på å referera og leia møtene.
- Leiar har ekstra ansvar for å ha oversikt over komande veke.

3. Me har teieplikt i gruppa.

4. Me prøver å løysa opp i eventuelle problem når dei oppstår.

5. Me prøver å vera ute i god tid med oppgåveinnlevering.
- Målsetjing to dagar før frist

6. Alle bidreg på lik linje.

7. Alle støttar kvarandre.

8. Aktiv bruk av Messenger i gruppeprosessen.

9. Informer i god tid om eventuelt fråver.

10. Me stiller med ei positiv og aktiv innstilling på gruppemøtene.

Mine tanker om pedagogikk og blogg..........

Pedagogikk er det faget jeg har sett mest fram til å ta fatt på. Det å lære om de forskjellige mennesketyper, og å lære å forstå andre mennesker bedre, og også reflektere over mine egne holdninger og verdier. Jeg har lest en del psykologi, så de forskjellige teoriene er heldigvis ikke helt nye for meg.
........og blogg, dette var virkelig kjekt. Jeg har veldig godt av å lære å bruke dataen i mye større grad enn jeg har gjort tidligere. Synes det er en veldig fin måte å bli bedre kjent med hele klassen på, og kjekt å få kommentarer og å kunne gi kommenterer.

Hvorfor lærerutdannelsen, og hvorfor HSH.........

Etter fem år som hjemmeværende, hvor jeg hadde veldig mye tid og kontakt med både egne og venners barn, bestemte jeg meg for fire år siden å ta en utdannelse som resulterte i at jeg kunne få et yrke hvor barn ble en stor del av hverdagen.
De årene jeg var hjemmeværende bodde jeg i Bergen, og min yngste sønn var klar for skolestart. På grunn av at han er døv på ett øre og hadde litt problem med talen, krevde det mye tilrettelegging og derned mye samarbeid med skolen og pedagoger. Det var vel her hovedinteressen for å jobbe med barn, og da særlig barn med spesielle behov dukket opp. Så da min sønn begynte i 6. klasse, så jeg både tid og mulighet til å starte på en utdannelse.
Etter å ha tatt videregående begynte jeg å studere psykologi ved universitetet i Bergen med mål om å få en jobb innen skoleverket. Men etter at jeg flyttet hjem igjen til Haugesund ble det litt problematisk å ha studieplass i Bergen, så jeg bestemte meg for å ta lærerutdanning med sikte på å bli logoped.
Da jeg vil bo hjemme og ikke på hybel, falt det naturlig å velge den nærmeste høyskolen, nemlig HSH. Nå har jeg allerede vært her ett år, og har ikke angret på det valget. Jeg er veldig fornøyd og trives veldig godt her på Stord.

Hei hei, Tove her. Så har jeg da i en alder av 46 år opprettet en blogg. Tror mine tre barn på 14, 21 og 28 år blir mektig imponert. Jeg er født og har hatt mine første leveår i trøndelag, og trøndere er som kjent ofte litt trege av seg, så kanskje det kan være grunnen til at det tok så lang tid. Ellers har jeg bodd i Haugesund de 36 siste årene, med unntak av sju år i Bergen. Dette er mitt andre år ved HSH, tok årsstudiet i samfunnsfag i fjor, så jeg startet allmennlærerutdanningen i litt feil ende. Planen med denne utdanningen er at jeg ønsker å bli logoped. Har også i løpet av de tre siste årene tatt studiekompetanse og tilbrakt et år ved universitetet i Bergen.