Oppsummering av læringsteorier

Etter mandagens pedagogikktimer var det godt å endelig se sammenheng mellom teoriene og måten å lære på. Teoriene og teoretikerne var ikke nye for meg, men det som var nytt var å se denne sammenhengen. Grunnen til at det "løsnet" litt, var nok å få skissen over de ulike paradigmene og å lage tankekart. Det er nok fordi jeg lærer best ved å bruke de visuelle sansene mine, selv om jeg prøver å være bevisst på å utvikle mine svakere læringsstiler også.
Interessant var det også å se hvilke teorier det til enhver tid er blitt lagt fokus på i skolen opp gjennom årene, hva som har vært primært og sekundært ved bruk av de forskjellige læringsteoriene.
Skrivekurset på mandag var også nyttig, selv om det gikk litt fort i "svingene", så nå kan jeg formatere tekstene mine selv uten hjelp fra mine barn!
Nyttig var det også å lese Birgit sin rapport om undervisningsformer i pedagogikkfaget, og spesielt hva fjorårets A1 studenter tenkte og mente om digital arbeidsbok og blogg. Fikk da litt innblikk i deres refleksjoner og frustrasjoner og deres måte å løse oppgaver på. Det ble på en måte litt det å være "i samme båt"..........

Pedagogisk grunnsyn

Dette har vært to travle og litt frustrerende uker, men veldig interessante. Morsomme glemte jeg å nevne, det har virkelig vært mye latter i praksisgruppa vår denne uken med filmopptak - lattermusklene har virkelig fått gjennomgå.
Travle vil si at det har vært lange dager og veldig mye lesing. Frustrerende betyr at jeg synes det var vanskelig å finne et pedagogisk grunnsyn i forhold til de forskjellige læringsteoriene og teoretikerne etter at de har ligget på is i to år.
Vi har lært mye disse to ukene, fått grunnlag for læringssynet vårt, og vi har også hatt en revurdering av oppgaven vår og sett på hva vi gjorde rett og hva vi gjorde galt - så mye mer vi vet nå til neste oppgave!
Og ikke minst; det var også veldig lærerikt å se på fremføringene på mandag. Alle var både flinke og kreative, det var tydelig at alle hadde lagt mye arbeid i oppgaven. Det ble jo selvfølgelig mye av de samme teoriene som gikk igjen, og det er jo nettopp det vi lærer av; REPITISJON.

Vår konklusjon om læringsteorier er ar ingen teori alene gir oppskrift på læring. De fleste teoriene omhandler bare en del av læringsfeltet, og læring omfatter mange ulike prosesser. Vi må ta det beste fra de ulike teoriene og benytte de i nyere metoder.

_______________________________________________________________

"Et pedagogisk grunnsyn er den røyndomsoppfatninga, kunnskapen, verdiane og holdningane som ligg til grunn for pedagogisk verksemd. Eit pedagogisk grunnsyn har fagkunnskap som føresetnad" (Forelesning med Birgit, 8. okt.)

Det å ha et pedagogisk grunnsyn handler om handler om å ha kunnskaper om hvordan læring skjer, og være bevisst på hvordan vi tror at elevene lærer best, og hvordan vi skal motivere elevene på best mulig måte. Det å være bevisst på hva en gjør og hvorfor en gjør det. Det pedagogiske grunnsynet vårt danner et fundament for didaktisk tenkning og praktisk pedagogisk arbeid. Med i mitt gryende pedagogiske grunnsyn er teorien til Howard Gardner om den flersidige intelligensen. Han mener blant annet at en kan øke elevenes motivasjon og læringsutbytte ved at de får ta i bruk ulike sider av seg selv. Han mener det er viktig å fokusere på hvor forskjellig elevene er. Det er viktig å ta med det en har mest tro på fra flere teorier, for de fleste teoriene omfatter bare en del av læringsfeltet, og læring omfatter ulike prosesser. Som lærer er det viktig å ha i bakhodet at alle elever skal oppleve gleden av å lykkes med noe. Jeg tror at det pedagogiske grunnsyn vi oppretter under utdannelsen vil endre seg etterhvert som vi gjør oss erfaringer som lærere.

TEORIER

Endelig er vi kommet frem til de forskjellige læringsteoriene. Behavioristisk orienterte med Skinner sine teorier om klassisk betinging og operant betinging. Kognitive læringsteorier med Piaget sine skjema, akkomodasjon og assimilasjon pluss de fire stadiene i barns utvikling, og Vygotskys sosiokulturelle perspektiver med den nærmeste utviklingssonen. Dette er interessant, og ikke minst at vi får bruke dette i oppgaven vår når vi må danne oss vårt eget læringssyn, og bli bevisste på hvordan vi skal undervise i forhold til det, og hvordan vi skal finne ut om det fungerer.
Her er det bare å brette opp armene - så det blir ikke mye tid til blogging denne uken!

Å lede basisgruppen på læringsarenaen.

Ja, hvordan gjør vi det egentlig i dagens samfunn? Vi får heldigvis mange pekepinner på det etterhvert i utdanningen vår. Ser også at en lærer har større utfordringer i dag enn for noen tiår tilbake. I tillegg til at den oppvoksende generasjon har fått mange tilnavn etter dataens inntreden, høy skilsmissestatistikk hos foreldre, så har vi også fått et flerkulturelt samfunn. Med dette har nok læreren i større grad enn før fått en dobbelrolle. Det er ikke bare å lede elevene inn på læringsarenaen, det er også blitt et større behov for læreren på flere andre områder også. Innvandrerbarn trenger hjelp til å bli integrert i skole og nærmiljø. Lærerne må også håndtere kulturelle konflikter som kan oppstå i nærmiljøet.
En lærer må også ofte ta del i foreldrenes skilsmissekonflikter, være oppmerksomme på elever som lever i slike konflikter, pluss at de også kan få flere oppgaver under slike forhold. Når noen av foreldrene ender opp i bitre skilsmissekonflikter og ikke samarbeider om barnets beste, blir det ofte en dobbel oppgave for læreren som kanskje må sette av tid til to foreldresamtaler pr. barn i forhold til en, og å sende informasjon og beskjeder til begge foreldrene.
Etter medienes inntog er også mobbing i skolen vanskeligere å håndtere. Leste for en tid tilbake i nyhetene at antall mobbesaker i Konfliktrådet har økt kraftig de siste årene på grunn av mobbing blant barn og ungdom gjennom sms-meldinger og på hjemmesider og chattesider. Det var nok internett regjeringen glemte da de i 2002 skrev under manifest mot mobbing, med mål om null mobbing i skolene innen to år. Her får jo læreren store utfordringer i tillegg til undervisningen.
Diagnosen ADHD har også økt i de senere år, selv om denne diagnosen er mye omdiskutert. Her kan også lærerens rolle få mange utfordringer inntil en diagnose blir stilt.
Ser veldig godt at utfordringene kan ligge i kø hos en lærer som har 20-30 elever på læringsarenaen. Det er nok lettere å lære om de forskjellige undervisningsformene enn å lære å takle alle disse utfordringene til enhver tid i dagens samfunn.