Det ble en koselig start på skoledagen denne siste dagen med pedagogikk for i år. Det føltes nesten litt ærbødig å få spise frokost på denne gamle verneverdige skolen. Mon tro hvor mange små forventningsfulle som har satt sine bein her, og som har pugget og lest i akkurat dette rommet. På veggene kunne vi se noen av de som hadde "styrt" denne skolen, og lese noe om historikken deres. Det har vært en formidabel utvikling i skolesystemet og ellers i samfunnet siden denne skolen "så dagens lys".
Takk til Birgit som arrangerte denne frokosten for alle oss i A1, både med å dekke på til oss og ikke minst sette opp liste og planlegge hva vi alle skulle ha med oss. Det føles veldig godt med det lille ekstra som hun har krydret pedagigikktimene med gjennom hele året, vi har lært mye av det også. Mye av det bidrog nok til at det føltes som om vi var en "storfamilie" der vi satt og spiste frokost. En ekstra stor glede var det også at lille Tuva var med oss.
Det var tankevekkende å se innslaget med "de stille barna", og det er godt at det settes fokus også på de innagerende barna. Men det er samtidig lett å forstå at fokuset har vært mest rettet på de som er utagerende. Det er jo som psykologen i programmet sa, at med de utagerende er det mange som blir berørt av, mens det å ha en innagerende atferd bare går utover dem selv. Det viser hvor viktig det er å se hele eleven, noe jeg tror har fått størst fokos hos de som har en utagerende atferd. Men en ting er i hvert fall sikkert, vi studenter i A1 dette året, vi har i hvertfall blitt gjort oppmerksomme på dette problemet. Så når vi en dag er i den situasjonen at vi skal se hele eleven, tror jeg nok at det gjelder alle elevene vi har ansvar for.
Takk til Birgit som arrangerte denne frokosten for alle oss i A1, både med å dekke på til oss og ikke minst sette opp liste og planlegge hva vi alle skulle ha med oss. Det føles veldig godt med det lille ekstra som hun har krydret pedagigikktimene med gjennom hele året, vi har lært mye av det også. Mye av det bidrog nok til at det føltes som om vi var en "storfamilie" der vi satt og spiste frokost. En ekstra stor glede var det også at lille Tuva var med oss.
Det var tankevekkende å se innslaget med "de stille barna", og det er godt at det settes fokus også på de innagerende barna. Men det er samtidig lett å forstå at fokuset har vært mest rettet på de som er utagerende. Det er jo som psykologen i programmet sa, at med de utagerende er det mange som blir berørt av, mens det å ha en innagerende atferd bare går utover dem selv. Det viser hvor viktig det er å se hele eleven, noe jeg tror har fått størst fokos hos de som har en utagerende atferd. Men en ting er i hvert fall sikkert, vi studenter i A1 dette året, vi har i hvertfall blitt gjort oppmerksomme på dette problemet. Så når vi en dag er i den situasjonen at vi skal se hele eleven, tror jeg nok at det gjelder alle elevene vi har ansvar for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar