fredag 4. april 2008

Praksis uke 9, 10 og 11

Det har vært tre spennende og lærerike praksisuker på Skåredalen skole. Vi har vært i to veldig forgkjellige, men utrolig flotte 5. klasser. Og ikke minst, vi har hatt to gode praksislærere som har gitt oss god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger. Skåredalen skole er en god skole å være på, jeg har virkelig trivdes.

Det som føltes så godt nå, var at vi ikke var så "nye" lenger. Vi var blitt bedre kjent med elevene, noe som skapte en trygghet i forhold til undervisningen. Vi i praksisgruppa fordelte fagene mellom oss, så vi hadde for det meste individuelle undervisningsopplegg som hver av oss hadde ansvar for å planlegge og gjennomføre. Siden vi hadde undervisning i to klasser, fikk vi mulighet til å gjennomføre hvert av undervisningsoppleggene to ganger. Da fikk vi mulighet til å forbrdre ting og prøve ut forskjellige undervisningsmetoder. Hovedfaget mitt disse tre ukene var naturfag, med kjemi som tema. Det var veldig spennende å planlegge og gjennomføre de forskjellige forsøkene. Jeg ble litt forbauset av å innse at dette var et fag jeg godt kunne tenke meg å unervise mer i , for det var et fag jeg ikke likte så særlig godt da jeg selv gikk på skolen. Forsjellen her var nok indre og ytre motivasjon. For da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk vi en lærer i matematikk og fysikk som jeg da følte som veldig provoserende, han sa at disse fagene var det guttene som var flinkest i. Jeg ble mektig irritert, og bestemte meg for at jeg skulle få like gode karakterer som guttene i disse fagene. Jeg fikk det til, men jeg syntes at fysikk verken var kjekt eller interessant. For her var det jo den ytre motivasjonen som drev meg. Jeg skulle ha karakterene, og ikke minst, jeg skulle gjøre lærerens ord til skamme. Nå skulle jeg undervise i dette faget, jeg matte finne ut hvordan jeg skulle gjøre de forskjellige forsøkene, og jeg måtte tenke gjennom de forskjellige undervisningsmetodene for å motivere elevene. Med indre motivasjon ble dette et utrolig spennende fag for meg.

Med utgangspunkt i Howard Gardner sine læringsstiler var det interessant å prøve ut og se hvilke undervisningsmetoder som passet best til de forskjellige elevene. Noe som ikke var fullt så kjekt var å se hvordan problemer i hjemmet preget skoledagen for noen av elevene. De ble ukonsentrerte, noen urolig og noen innesluttet. Det er ikke godt for noen barn når foreldrene skilles, det blir en utrygghet for de, forandring skaper ofte utrygghet for barn. Og jeg har tenkt på det, går det an å motivere elever i undervisningen i slike situasjoner? Noen av elevene lever jo med usikkerhet og utrygghet over lang tid. En ting er i hvert fall sikkert, undervisningen må tilrettelegges, og elevene må tas spesielt hensyn til i slike situasjoner.

Vi hadde en fin avslutning med elevene fredagen før påske. Det ble sang, konkurranse og bildefremvisning. Alle vi studenter fikk hver vår mappe med tegninger fra alle elevene, og klemmene sto i kø. Det var rett og slett vemodig å ta farvel med disse elevene, de gav oss så mange gode erfringer som vi tar med oss på veien videre.

3 kommentarer:

heidi sa...

Ja me hadde det jammen kjekt i praksisen,og det love godt for dei neste praksisane:)Eg synes du reflektere bra og skrive forståelig i bloggen din.Fortsett med det nå nærme det seg slutten vett du, og prøv å få lagt inn nokon bilete.
Heidi

Mariann Habbestad sa...

Hei Tove.
Det virker som du har hatt ein kjekk praksisperiode!
Har denne perioden gjort deg meir sikker på vegen vidare i lærarutdanninga? Hadde du satt deg nokre personlege mål for denne perioden?
- Mariann:)

tove sa...

Hei Mariann
Jeg har ikke vært sikker på om det er lærer jeg vil bli da jeg begynte på lærerutdanninga.Men nå når dette semesteret snart er omme, har jeg begynt å tenke: ja, kanskje det er lærer jeg vil bli.
Et av målene mine for denne praksisperioden var å bli tryggere på meg selv i lærerrollen, og det synes jeg at jeg klarte å oppnå :)