søndag 9. september 2007

Læreren sitt mandat..........


Læreren sitt mandat og oppgaver er en balansekunst mellom mange hensyn. Ja, det er nok det - ped timene i dag har gitt oss mange ting å reflektere over. Spesielt var det sterke ord fra Inge Eidsvåg vi fikk innblikk i, og det var interressant å lese utdraget fra boken hans. Han har uttrykt at læreryrket nesten handler om å ha et kall. Ser meg ikke helt selv i lærerrollen, men hvem vet - kanskje jeg skifter mening underveis.
Det å være profesjonell i yrket, jeg tenker spesielt på dette med å kunne akseptere at ikke alle barn har et like godt hjem og omsorgspersoner, uten at det går veldig inn på en, er noe som jeg ville fått problemer med. Fikk litt innblikk i noen problemstillinger da jeg jobbet som assistent ved en barneskole for et par år siden. Spesielt i den ene førsteklassen var det noen av elevene som ikke helt hadde den omsorgen som de burde ha. Jeg hadde noen kvelder da som jeg sovnet litt seinere en ellers. Men jeg så jo selvfølgelig at skolen hadde hjelpeapparat der det var nødvendig.
Samarbeid fikk vi også et innblikk i, spesielt som lærer er det veldig viktig å ha et godt samarbeid. Samarbeidet med foreldre og foresatte er veldig viktig, læreren er jo hjemmets forlengede arm når det gjelder den sosiale oppdragelsen. Men jeg så som assistent at det til tider kunne være både litt vanskelig og tidkrevende - det kan ofte kreves tålmodighet, forståelse og smidighet fra lærerens side.

3 kommentarer:

Kari sa...

Hei Tove!
Som assistent har du fått sjå skulen frå innsida, noko eg forstår har gjeve deg ein peikepinn på korleis det er å vera lærar. Sidan du har byrja på utdanninga, må det no vera noke som lokkar? Er samd i at dette med å vera profesjonell samstundes som ein skal vera ein engasjert lærar som verkeleg bryr seg om elevane, kan bli vanskjeleg. Det er noke med at ein ikkje skal ta jobben med seg heim…, men som lærar blir det vel ei utfordring å bry seg, og likavel ikkje la ting gå for mykje inn på seg… Me skal og vere ein ”kritisk ven” her i bloggen, så min oppfordring til deg blir å skriva på nynorsk neste gong du bloggar! :)
Helsing Kari i a- klassen

Gerd Elin sa...

Du tek opp dette med å vera ein engasjert lærar som og skal ha omsorg for elevane sine. Dette er punkt som eg og har tenkt på mange gonger. Kjem eg til å takla det vanskelege? For me kjem til å oppleva barn med ulik bakgrunn. Det blir vel kanskje ein treningssak, og så får me tenkja på at me får kollegaer å dela eventuelle bekymringar med:-)

heidi sa...

Dette synes eg var ei god oppsumering av pedagogikk økta.Du flettar inn tileggs stoff og egne erfaringar.Du skriv på ein forståeleg og god måte.Kva skal ein kritisk ven ta tak i her då? Eg kan jo hive meg på dette med nynorsk,eller til neste refleksjon :noko spesielt du hang deg opp i? noko vanskeleg,noko ekstra interresant,osb.
Ja da ja da...
Stå på videre:)