En lærer jeg husker

Ja, det er lenge siden det. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, var nok det største fokuset fra skolens side at vi skulle lære å skrive og regne rett osv. Det var nok ikke snakk om så mye pedagogisk innhold i skolen da.
Heldigvis har skolen og lærerrollen forandret seg, og er i stadig utvikling. Jeg har oså sett stor utvikling og forandring fra min eldste til min yngste sønn gikk på barneskolen. Og jeg har ofte tenkt i forbindelse med min yngstes skolegang at "sånn burde det vært for lenge siden",spesielt lærere med god pedagogisk innsikt.

Den læreren som jeg husker best fikk jeg da vi begynte på ungdomsskolen. De sa at hun var en gammel "frøken" uten mann og barn. Og gammel syntes vi jo at hun var, eller kanskje var det det at hun så gammel ut, for hun var nok ikke eldre enn et min eldste sønn også fikk henne som lærer på ungdomsskolen.
Hun var forholdsvis liten og "lubben", alltid en tykk islender over skuldrene, og en "streng" knute i nakken. I dag vil vi nok si at hun var av "den gamle sorten lærere", her var det pugging og lære utenatt som var veien til læring. Engelsk, tysk og norsk grammatikk, dikt og andre tekster var bare til å pugge, utenatt skulle det gjennfortelles.
Men, når sant skal sies, så husker jeg jo tingene den dag i dag også, noe som har kommet godt med når mine barn hat trengt hjelp med lekser i de fagene.
Jeg følte nok et ekstra press på meg oså til å kunne leksene mine på ungdomsskolen, min stefar var også lærer der, så jeg følte at hun forventet at jeg gjorde det bra på skolen.
Vi fikk alltid mye lekser, så vår frøken hadde nok veldig mye rettearbeid hjemme. Vi konkluderte med det at det var fordi hun hadde så god tid siden hun bodde alene.
Men alt i alt, vi lærte utrolig mye de årene vi hadde henne som lærer - hun hadde nok vært stolt hvis hun hadde hørt meg ramse opp tyske gloser.............
____________________________________________________________________

Hun var vel det vi kan kalle litt autoritær vår "frøken", og det var veldig viktig for henne at vi lærte det vi skulle. Hun var mer enn hjelpsom når det var noe vi lurte på, eller det var noe vi ikke fikk til. Det var også tydelig at hun likte jobben sin som lærer, og at hun var stolt av oss når vi viste hva vi hadde lært.
Jeg leste i Imsen, kap 6, at gutter favoriseres i timene, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke huske at vår "frøken" viste de tegnene, jeg tror heller det var jentebe som ble favorisert, eller kanskje helst de som var flinkest som fikk mest oppmerksommhet. Men alt i alt, så synes jeg at hun var en veldig flink "frøken".

Kommunikasjon

I går fikk vi undervisning i kommunikasjon. Veldig interressant, vi reflekterer kanskje ikke nok over dette med kroppsspråket. Og det var kanskje noe av de færreste som visste at kroppsspråket utgjør 70% av kommunikasjonsprosessen.
Jeg hadde for et par år siden innføring i kommunikasjonslogikk ved UIB, så her har jeg fått med meg noe av hva verbalspråket betyr. Så nå ser jeg veldig fram til gjennom både drama og pedagogikk å få en innføring i kroppsspråkets betydning.

___________________________________________________________________

Verbal og non-verbal kommunikasjon.

Verbalspråket vårt er det som blir kommunisert med ord og lyder, og står for 30% av kommunikasjonsprosessen vår. Kroppspråket derimot, det som blir kommunisert via bruk av kroppen, består av hele 70% av kommunikasjonsprosessen. Derfor er det spesielt viktig at når vi kommuniserer med barn og unge, både i og utenfor skolen er bevisst på det, og at vi lærer å kontrollere det. For all kommunikasjon blir kodet og tolket, det betyr at vi må være bevisst på valg av ord, tonefall og kroppspråk. Dette for at de vi kommuniserer med skal forstå det som vi vil formidle. Og alle bruker vi sanseinntrykkene til å forstå og oppfatte hva andre formidler til oss. Som fagperson er det også viktig at en lærer "ser" elevene, og forstår hvordan de tenker og føler for å få en meningsfull dialog. For som Bakhtin har uttrykt det: "Å forstå en annen persons ytringer vil si å orientere seg selv i retning av den andre".

God kommunikasjon skjer når det er samsvar mellom det vi vil formidle og hva de vi formidler til oppfatter det. God kommunikasjon er:

• når vi styrker hverandres utvikling
• det er trykt å ta ordet
• vi har tillit til hverandre
• vi lærer
• får god selvtillit, og god selvfølelse
• blir selvstendige og mestrer situasjonen
• det er rom for ettertanke og en følelse av god kontakt (forelesning med Birgit, uke 35)

Alle praksisgruppene fikk i oppdrag å lage kjøreregler for praksisgruppa, her er våre:

Køyrereglar for praksisgruppe 4

Tove, Kesia, Heidi og Gerd Elin

1. Me har gruppemøter ein gong i veka på Høgskulen på Stord.
- Kvar måndag etter siste time
- Elles etter behov (blir avtalt måndag)

2. Me rullerer på å referera og leia møtene.
- Leiar har ekstra ansvar for å ha oversikt over komande veke.

3. Me har teieplikt i gruppa.

4. Me prøver å løysa opp i eventuelle problem når dei oppstår.

5. Me prøver å vera ute i god tid med oppgåveinnlevering.
- Målsetjing to dagar før frist

6. Alle bidreg på lik linje.

7. Alle støttar kvarandre.

8. Aktiv bruk av Messenger i gruppeprosessen.

9. Informer i god tid om eventuelt fråver.

10. Me stiller med ei positiv og aktiv innstilling på gruppemøtene.

Mine tanker om pedagogikk og blogg..........

Pedagogikk er det faget jeg har sett mest fram til å ta fatt på. Det å lære om de forskjellige mennesketyper, og å lære å forstå andre mennesker bedre, og også reflektere over mine egne holdninger og verdier. Jeg har lest en del psykologi, så de forskjellige teoriene er heldigvis ikke helt nye for meg.
........og blogg, dette var virkelig kjekt. Jeg har veldig godt av å lære å bruke dataen i mye større grad enn jeg har gjort tidligere. Synes det er en veldig fin måte å bli bedre kjent med hele klassen på, og kjekt å få kommentarer og å kunne gi kommenterer.

Hvorfor lærerutdannelsen, og hvorfor HSH.........

Etter fem år som hjemmeværende, hvor jeg hadde veldig mye tid og kontakt med både egne og venners barn, bestemte jeg meg for fire år siden å ta en utdannelse som resulterte i at jeg kunne få et yrke hvor barn ble en stor del av hverdagen.
De årene jeg var hjemmeværende bodde jeg i Bergen, og min yngste sønn var klar for skolestart. På grunn av at han er døv på ett øre og hadde litt problem med talen, krevde det mye tilrettelegging og derned mye samarbeid med skolen og pedagoger. Det var vel her hovedinteressen for å jobbe med barn, og da særlig barn med spesielle behov dukket opp. Så da min sønn begynte i 6. klasse, så jeg både tid og mulighet til å starte på en utdannelse.
Etter å ha tatt videregående begynte jeg å studere psykologi ved universitetet i Bergen med mål om å få en jobb innen skoleverket. Men etter at jeg flyttet hjem igjen til Haugesund ble det litt problematisk å ha studieplass i Bergen, så jeg bestemte meg for å ta lærerutdanning med sikte på å bli logoped.
Da jeg vil bo hjemme og ikke på hybel, falt det naturlig å velge den nærmeste høyskolen, nemlig HSH. Nå har jeg allerede vært her ett år, og har ikke angret på det valget. Jeg er veldig fornøyd og trives veldig godt her på Stord.

Hei hei, Tove her. Så har jeg da i en alder av 46 år opprettet en blogg. Tror mine tre barn på 14, 21 og 28 år blir mektig imponert. Jeg er født og har hatt mine første leveår i trøndelag, og trøndere er som kjent ofte litt trege av seg, så kanskje det kan være grunnen til at det tok så lang tid. Ellers har jeg bodd i Haugesund de 36 siste årene, med unntak av sju år i Bergen. Dette er mitt andre år ved HSH, tok årsstudiet i samfunnsfag i fjor, så jeg startet allmennlærerutdanningen i litt feil ende. Planen med denne utdanningen er at jeg ønsker å bli logoped. Har også i løpet av de tre siste årene tatt studiekompetanse og tilbrakt et år ved universitetet i Bergen.