"Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei meining
du lyt sjå og tenkje på."
(Einar Skjæraasen 1954)
Det er over 50 år siden disse ordene ble nedfelt, mon tro hvor mange de har gitt en ettertanke. Det var en givende "ønskeøkt" vi fikk i uke 7. Sesialundervisning er en form for tilpasset opplæring hvor det kreves spesial kompetanse fra lærerens side. Ja, spesial kompetanse trengs for å se behovene og sette i gang tiltak. Og skolen skal tilpasse undervisningen for alle innenfor budsjettet sitt, det er nok her det kan bli et stort sprik mellom behov og muligheter.
En mye omdiskutert diagnose som er 10 dobblet på 3 år er ADHD. I følge en undersøkelse som er gjort ved Universitetet i Bergen stemmer ikke det en har antatt tidligere at 4-5% av alle barn hadde denne diagnosen. Denne undersøkelsen som støttes både i England og USA viser at tallet er 2%. Mine tanker her er de barna som kanskje har fått en feildiagnose, og blitt medisinert med amfetamin. Et stort spørsmål er jo også om de som har fått rett diagnose skal dopes ned, spesielt når bivirkningene kan være kramper, økt puls, hjertebank, leverskade, selvmordstanker osv. Mange mener det er en avgrenset lidelse, løsning på et vanskelig problem. Det hevdes også at endret kosthold kan hjelpe barn med atferdsproblemer. Barn med diagnosen ADHD har fått økt konsentrasjon og mindre konflikter ved å kutte ut melkeprodukter. Jeg synes i hvert fall det er vært å prøve alt framfor å gi barn narkotiske stoffer. Det kan jo være forskjellige grunner til konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. Det er jo mange årsaker som kan føre til slike atferdsproblemer, det kan være omsorgssvikt, vanskeligheter i hjemmet - spesielt med den høye skilsmissestatistikken som er, psykiske problemer og ikke minst mobbing. Så kanskje kan alle de timene og pengene som brukes til å stille en diagnose og medisinering brukes til direkte arbeid med elevene.
torsdag 3. april 2008
Selvbilde og attribusjonsteori
Vi har i denne økta lært at positiv selvoppfatning har betydning for motivasjon. Selvoppfatning virker inn på motivasjon og læring ved at vi ønsker å gjøre noe vi tror vi kan lykkes med, eller lyst eller mangel på lyst til å arbeide med ulike fag og tema. Interessant var det å se at de elevene med høy selvoppfatning i stor grad forklarte gode resultater med indre årsaker, mens de elevene med lav selvoppfatning forklarte gode resultater med ytre årsaker. Og omvendt når de med høy selvoppfatning fikk dårlige resultater forklarte de det med ytre årsaker, og de elevene med lav selvoppfatning forklarte det med indre årsaker. Vi fikk også et innblikk i at det her var forskjell på gutter og jenter sin selvoppfatning. Jenter og gutter har ulike årsakstolkninger, ulik oppførsel og ulikt resultat i skolen.
Vi ble delt inn i grupper med følgende problemstilling: "Den norske skolen har et kjønnsproblem!" Det var veldig kjekt å diskutere for og imot. Et av argumentene som gikk for at det var et kjønnsproblem var at det er forskjellsbehandling fra skolens side som fører til at jenter får lavere selvtillit enn gutter på en rekke områder.
Jeg er enig i at det kan være forskjellsbehandlig fra skolens side, men det er det nok i de fleste hjem også. Forskning har vist at gutter og jenter blir forskjellsbehandlet i fra fødselen av, det blir litt mer "diggedigg snakk" til jenter enn til gutter. Vi snakker også til jentebabyer med en annen stemme enn til guttebabyer. Hvis en jente på to år faller og får noen skrammer sier vi som regel: "stakkar, var det vondt, skal jeg blåse på?, men til en gutt vil vi ofte si: "opp igjen, det gikk så bra så".
Konklusjonen til de fleste i gruppa var at kjønnsforskjellen er gitt fra naturens side, kanskje noe i det, men jeg har nok mest tro på påstanden til Simone Beavoar at det å være jente er ikke noe man er født til, men at det er samfunnet som skaper oss til det. Så det er nok ikke bare i skolen det kan være et kjønnsproblem, det kan nok være det generelt i hele samfunnet.
Vi ble delt inn i grupper med følgende problemstilling: "Den norske skolen har et kjønnsproblem!" Det var veldig kjekt å diskutere for og imot. Et av argumentene som gikk for at det var et kjønnsproblem var at det er forskjellsbehandling fra skolens side som fører til at jenter får lavere selvtillit enn gutter på en rekke områder.
Jeg er enig i at det kan være forskjellsbehandlig fra skolens side, men det er det nok i de fleste hjem også. Forskning har vist at gutter og jenter blir forskjellsbehandlet i fra fødselen av, det blir litt mer "diggedigg snakk" til jenter enn til gutter. Vi snakker også til jentebabyer med en annen stemme enn til guttebabyer. Hvis en jente på to år faller og får noen skrammer sier vi som regel: "stakkar, var det vondt, skal jeg blåse på?, men til en gutt vil vi ofte si: "opp igjen, det gikk så bra så".
Konklusjonen til de fleste i gruppa var at kjønnsforskjellen er gitt fra naturens side, kanskje noe i det, men jeg har nok mest tro på påstanden til Simone Beavoar at det å være jente er ikke noe man er født til, men at det er samfunnet som skaper oss til det. Så det er nok ikke bare i skolen det kan være et kjønnsproblem, det kan nok være det generelt i hele samfunnet.
Motivasjon
Motivasjon: det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening (Imsen 2005).
Som lærer er det veldig viktig å vite at elever kan ha ulik motivasjon, og at de motiveres på ulik måte. Også viktig er det å vite for en lærer at dersom elevene skal ha et godt læringsutbytte, er det bare mulig dersom elevene er motivert for læringsarbeidet.
I motivasjonsøkta har vi lært at indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, selvbestemt og kompetansegivende. Da er elevene oppriktig interessert i det de skal lære, og aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv. Det betyr at de elevene som jobber i timene fordi det er kjekt og interessant, og som gjør lekser fordi de liker det, er indre motivert. Ytrestyrte elever gjør oppgaver og lekser fordi de må, ikke fordi de vil eller har lyst til det. Ytre motivasjon er viktig for elevene i forhold til oppgaver som ikke er eller kan bli kjekke eller interessante.
A-motivasjon er når elever føler seg ute av stand til å styre sin atferd på en måte som leder til ønskede resultater. Det kan føre til at elevene mister interessen og innsatsen i timene.
Jeg synes det var veldig interessant å høre om Rosenthal-effekten. Litt "skummelt" å vite er at innstillingen og forventningen en lærer har til de enkelte elevene kan ha så stor innvirkning på deres faglige utvikling. Vi har jo tidligere i pedagogikktimene lært at kroppsspråket står for 70% av kommunikasjonsprosessen, det vil si at hos en lærer er dette midler som blir brukt ubevisst i forventninger til elevene. Det er godt at vi som studenter lærer å bli bevisste!
Som lærer er det veldig viktig å vite at elever kan ha ulik motivasjon, og at de motiveres på ulik måte. Også viktig er det å vite for en lærer at dersom elevene skal ha et godt læringsutbytte, er det bare mulig dersom elevene er motivert for læringsarbeidet.
I motivasjonsøkta har vi lært at indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, selvbestemt og kompetansegivende. Da er elevene oppriktig interessert i det de skal lære, og aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv. Det betyr at de elevene som jobber i timene fordi det er kjekt og interessant, og som gjør lekser fordi de liker det, er indre motivert. Ytrestyrte elever gjør oppgaver og lekser fordi de må, ikke fordi de vil eller har lyst til det. Ytre motivasjon er viktig for elevene i forhold til oppgaver som ikke er eller kan bli kjekke eller interessante.
A-motivasjon er når elever føler seg ute av stand til å styre sin atferd på en måte som leder til ønskede resultater. Det kan føre til at elevene mister interessen og innsatsen i timene.
Jeg synes det var veldig interessant å høre om Rosenthal-effekten. Litt "skummelt" å vite er at innstillingen og forventningen en lærer har til de enkelte elevene kan ha så stor innvirkning på deres faglige utvikling. Vi har jo tidligere i pedagogikktimene lært at kroppsspråket står for 70% av kommunikasjonsprosessen, det vil si at hos en lærer er dette midler som blir brukt ubevisst i forventninger til elevene. Det er godt at vi som studenter lærer å bli bevisste!
tirsdag 22. januar 2008
Punktpraksis
Det var godt å være med på å bidra til å lære elevene nettbruk i dag. Noen nettvettregler kunne noen av elevene, men det var langt fra godt nok. Håper de tar med seg det de har lært i dag, og at de kanskje informerer foreldrene litt......
Når det gjaldt kunnskap om internett var det et veldig stort sprik blandt elevene, noen raste avgårde uten hjelp i geografibiten med kartsøk, mens andre tydelig ikke brukte internett hjemme. Det var faktisk noen av elevene som ikke visste hva chatting var, mens andre kunne ramse opp de forskjellige internettsidene på løpende bånd.
Gerd Elin hadde en veldig fin åpning på dagen i dag, med Trond Viggo Torgersens "tenke sjæl og mene......". Så ble det informert om nettvettsregler, før elevene fikk gå inn på saft.no for å svare på spørsmål om reglene. Praksislærer fortalte at elevene hadde fått med seg et ark med hjem i begynnelsen av skoleåret med informasjon om den internettsiden med nettvettsregler, men det var tydelig at ingen av elevene (eller foreldrene ?) ikke hadde vært inne på den siden før.
Det har vært en god og lærerik dag, det er veldig kjekt å være i praksis på Skåredalen skole, veldig kjekke praksislærere, og ikke minst medstudenter. Jeg ser veldig fram til neste praksisperiode, - er det en pitteliten spire av det berømmelige "kallet" mon tro?..........
Når det gjaldt kunnskap om internett var det et veldig stort sprik blandt elevene, noen raste avgårde uten hjelp i geografibiten med kartsøk, mens andre tydelig ikke brukte internett hjemme. Det var faktisk noen av elevene som ikke visste hva chatting var, mens andre kunne ramse opp de forskjellige internettsidene på løpende bånd.
Gerd Elin hadde en veldig fin åpning på dagen i dag, med Trond Viggo Torgersens "tenke sjæl og mene......". Så ble det informert om nettvettsregler, før elevene fikk gå inn på saft.no for å svare på spørsmål om reglene. Praksislærer fortalte at elevene hadde fått med seg et ark med hjem i begynnelsen av skoleåret med informasjon om den internettsiden med nettvettsregler, men det var tydelig at ingen av elevene (eller foreldrene ?) ikke hadde vært inne på den siden før.
Det har vært en god og lærerik dag, det er veldig kjekt å være i praksis på Skåredalen skole, veldig kjekke praksislærere, og ikke minst medstudenter. Jeg ser veldig fram til neste praksisperiode, - er det en pitteliten spire av det berømmelige "kallet" mon tro?..........
mandag 21. januar 2008
Barn og nye media
Barn og media er et kjempeinteressant tema. Godt å få repetert noe, jeg var innom det temaet i fjor i samfunnsfag, så det er ikke det helt store sjokket jeg sitter igjen med nå etter å ha hørt om chatting på nettet. Eksamensoppgaven min omhandlet barn og media, med vekt på hvilke utfordringer foreldrene står overfor i forbindelse med kontroll og oppfølging av ungdommens mediebruk. Det var da jeg innså at internett er et fantastisk medium, men at det dessverre også inneholder mye skadelig informasjon for barn og unge. Det vi også fant ut var at internett ofte er en voksenfri sone med få regler.
Derfor er det viktig at skolen er med på å innføre nettvettsregler i undervisningen, vi gjør en veldig viktig jobb på punktpraksisdagen når vi får ta del i den oppgaven med å undervise i nettverksregler for elevene. Skolen er jo foreldrene sin forlengende arm, så hvis ikke foreldrene har kunnskap nok om emnet, eller ikke har tid, er det på høy tid at det blir obligatorisk i skolen. Det er også viktig at skolen får foreldrene til å samarbeide om dette temaet også.
I punktpraksisen vår skal vi gå gjennom nettregler med elevene, desverre har vi ikke tilgang til alt utstyr vi kunne ha trengt til de timene, men jeg håper at på sikt at elevene får laget hver sin side med nettregler som de skriver under på, og som de kan ta med hjem og få underskrift av foreldrene også.
Det er viktig at vi voksne forstår hvor sterkt mediet er , og at vi lærer opp barna fra de er små, det gjelder å "følge med i timen".
Derfor er det viktig at skolen er med på å innføre nettvettsregler i undervisningen, vi gjør en veldig viktig jobb på punktpraksisdagen når vi får ta del i den oppgaven med å undervise i nettverksregler for elevene. Skolen er jo foreldrene sin forlengende arm, så hvis ikke foreldrene har kunnskap nok om emnet, eller ikke har tid, er det på høy tid at det blir obligatorisk i skolen. Det er også viktig at skolen får foreldrene til å samarbeide om dette temaet også.
I punktpraksisen vår skal vi gå gjennom nettregler med elevene, desverre har vi ikke tilgang til alt utstyr vi kunne ha trengt til de timene, men jeg håper at på sikt at elevene får laget hver sin side med nettregler som de skriver under på, og som de kan ta med hjem og få underskrift av foreldrene også.
Det er viktig at vi voksne forstår hvor sterkt mediet er , og at vi lærer opp barna fra de er små, det gjelder å "følge med i timen".
Animasjon og bildebehandling
Så var det denne dagen da, animasjon og bilder. Jeg synes selvfølgelig at det er interessant og kjekt og lærerikt, men IKT undervisningen går alt for fort for meg. Jeg klarer rett og slett ikke å henge med (skal jeg etterlyse tilrettelagt undervisning). Spøk til side, men plakaten min er ikke printet ut. Trond, Marianne og Malin var velvillige til å hjelpe meg med å endre på plakaten og å printe den ut, men med negativt resultat - jeg hadde vel gjort noe galt underveis da.
Vet jo at øving 
gjør mester da, men så var
gjør mester da, men så vardet dette med å få nok tid til å øve mellom alt det andre vi skal da. Cecilie oppfordret meg til å hente fram motivasjon i forhold til dataen, kanskje noe i det, men jeg føler at jeg må ha denne typen læring inn med teskje. Animasjonen vi laget finner jeg ikke igjen, har faktisk brukt mye tid på å leite etter den, men ei. Føler meg som den største sinken i klassen på dette området - uff da, dette kan ikke ha vært en særlig god dag.
Jeg ser jo selvfølgelig både nytten og gleden med å lære dette, så jeg skal nok få det til tilslutt.
Jeg ser jo selvfølgelig både nytten og gleden med å lære dette, så jeg skal nok få det til tilslutt.
Praksisperiode 2
Så var det den to ukers praksisen vår da, som jeg bare deltok i i fire dager på grunn av et sykehusopphold. Det var her at bloggingen stoppet opp, men nå skal jeg bli ajour.
Jeg synes nok at praksisperioden var litt vanskelig da den ble amputert. Følte nok at jeg ikke hadde helt kontroll over opplegget da jeg ikke var med fra starten av. Selv om vi hadde planlagt opplegget i praksisgruppa på forhånd, følte jeg at det ble et "hull" i opplegget når jeg gikk glipp av den første uken. Undervisningsopplegget vårt, en kombinasjon av norsk og matematikk var vellykket, takket være flinke medstudenter i praksisgruppa mi.
Selv om vi planla nøye og fulgte diamantskjemaet så jeg jo underveis at noe kunne vært gjort annerledes i forhold til planleggingen - og vi lærer jo underveis.
I min del av undervisningen tok vi i bruk tangram i geometrien, elevene skulle lage forskjellige geometriske figurer ved hjelp av tangrammet. Det var tydelig at elevene likte denne praktiske måten å arbeide på, og det var tydelig at noen mestret denne type oppgave bedre enn andre.
I KRL baserte jeg undervisningen på bruk av data, elevene fikk bruke internett til å finne opplysninger om Peterskirken. Jeg hadde nok større forventninger til elevenes datakunnskaper enn hva som var reelt, Skåredalen skole er jo en såkalt IKT skole. Det viste seg at selv om utstyret var der, så ble det nok ikke brukt i så stor grad som planen opprinnelig var. Kanskje ikke lærerne føler at de har nok datakunnskap selv, eller det kan nok også være litt vanskelig å håndtere med en lærer på tjue elever.
Jeg har lært mye av denne praksisperioden, selv om det ble få dager, - og jeg må se til å tilegne meg mer datakunnskaper selv også, så jeg har noe å lære elevene i neste praksisperiode.
Jeg synes nok at praksisperioden var litt vanskelig da den ble amputert. Følte nok at jeg ikke hadde helt kontroll over opplegget da jeg ikke var med fra starten av. Selv om vi hadde planlagt opplegget i praksisgruppa på forhånd, følte jeg at det ble et "hull" i opplegget når jeg gikk glipp av den første uken. Undervisningsopplegget vårt, en kombinasjon av norsk og matematikk var vellykket, takket være flinke medstudenter i praksisgruppa mi.
Selv om vi planla nøye og fulgte diamantskjemaet så jeg jo underveis at noe kunne vært gjort annerledes i forhold til planleggingen - og vi lærer jo underveis.
I min del av undervisningen tok vi i bruk tangram i geometrien, elevene skulle lage forskjellige geometriske figurer ved hjelp av tangrammet. Det var tydelig at elevene likte denne praktiske måten å arbeide på, og det var tydelig at noen mestret denne type oppgave bedre enn andre.
I KRL baserte jeg undervisningen på bruk av data, elevene fikk bruke internett til å finne opplysninger om Peterskirken. Jeg hadde nok større forventninger til elevenes datakunnskaper enn hva som var reelt, Skåredalen skole er jo en såkalt IKT skole. Det viste seg at selv om utstyret var der, så ble det nok ikke brukt i så stor grad som planen opprinnelig var. Kanskje ikke lærerne føler at de har nok datakunnskap selv, eller det kan nok også være litt vanskelig å håndtere med en lærer på tjue elever.
Jeg har lært mye av denne praksisperioden, selv om det ble få dager, - og jeg må se til å tilegne meg mer datakunnskaper selv også, så jeg har noe å lære elevene i neste praksisperiode.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
